Helgetur - på tur i natur og kultur på Helgeland
1. juni var det ti år siden jeg publiserte den første turrapporten her på Helgetur – en rapport fra Botntinden på Svartisen. Siden da har det ballet på seg, og per dag ligger det 562 turrapporter på bloggen – det aller meste fra den mangeartede helgelandsnaturen.
Brønnøy har trolig vært et av de fem største driftsstedene i landet for produksjon av kvernstein inntil midten av 1800-tallet. På denne turen fikk jeg selv se at det fortsatt er tydelige spor langs fjellsidene etter dette en gang så viktige håndverket.
Fra Bjørnålia like sør for Mosjøen ble det i årene 1896 og fram til 1958 hentet ut kleberstein som ble brukt til restaurering av Nidarosdomen. Til sammen 7.500 kubikkmeter stein ble tatt ut herfra. Tanken var å ta en nærmere kikk på det gamle bruddet.
I lengre tid hadde jeg hatt lyst å besøke det rike helleristningsfeltet i Vistnesdalen ved munningen av Visten. Nå var det på tide. Ute ved kysten var det for lengst snøfritt, og jeg så fram til endelig å få meg ei overnatting i nyteltet.
Vel i havn, tok vi sekkene på ryggen og bega oss gjennom bebyggelsen. Noe av det første vi la merke til var alle ehusene som lå spredt rundt omkring. Ærfugldrift har vært ei viktig attåtnæring mange steder langs kysten.
November er vanligvis ikke ei tid da topptur står øverst på dagsorden. Lite dagslys er det, ofte isete og glatt i terrenget og sjelden tilstrekkelig med snø til å spenne på seg skiene. Nei, på denne årstida burde en nok ta til takke med trimturer i lavlandet.
Det kunne saktens vært fint å gå seg en tur i dag, f.eks. til Bredek. Men det ville medført grynning. Dermed valgte jeg å bli på denne perlen av en fjellgård, der ingen har bodd på 92 år. Hele huset har noe eventyraktig over seg og en atmosfære av gammel tid.
Nesøya er ei svært naturskjønn øy, beliggende nøyaktig på polarsirkelen med sandstrand, berghuler, unike steinsøyler, et vell av turstier både høyt og lavt og et innbydende fjellterreng. I tillegg kan øya skilte med en oppsiktsvekkende historie.
For andre år på rad hadde jeg lagt opp til at den tradisjonelle vårskituren skulle gjennomføres til fots – på høsten. I år var planen å dvele litt ved utsiktsplatået “Bjørns plass” ved Stavassveien. Der lå alt til rette for å få i stand et skikkelig kaffebål.
At det regnet, så jeg ikke på som noen ulempe, da målet for turen var å ta meg oppover mot Holmvassforsen. Med mye nedbør og stor vannføring i Holmvasselva antok jeg at fossen ville vise muskler i dag.
