Helgetur - på tur i natur og kultur på Helgeland
Hva er vel seinsommeren uten en smak av villmark? I år var blikket vendt mot et lite, men likevel attraktivt område på vestsida av Røssvatnet. Til tross for ruvende fjelltopper og grønne dalganger, er disse traktene påfallende lite omtalt.
Restene av telegraflinja over Tosfjellet er svært godt synlig den dag i dag, 150 år etter at den ble bygget. De rundt 200 vakkert oppmurte stolpefundamentene står som vitnesbyrd over ei tid da telegrafen var det mest sofistikerte innen telekommunikasjon.
Jeg begynte å bli dyktig sliten av dette krevende terrenget, og da jeg sto på kanten av enda ei kløft – større og dypere enn de som allerede var forsert – forsvant motivasjonen. Ovenfor meg ruvet en brysk og utilnærmelig fjellvegg.
”Et sjeldent kulturminne og et betydelig byggverk”. Slik er den godt gjemte og lenge glemte steintrappa fra 1800-tallet – vel 450 mosegrodde trinn i alt – beskrevet i kulturminneplanen for Sør-Helgeland. Nå ville jeg se byggverket med egne øyne.
I Lofotfjellene må man nesten regne med å ha turgåere rundt seg nærmest til enhver tid på de fine sommerdagene. Her på toppen kunne jeg høre et mangfold av språk, som fransk, tysk, svensk øst-europeisk, i tillegg til et utvalg norske dialekter.
Så bar det ut i selveste Moskstraumen. Havområdet mellom Lofotodden og Mosken har gjennom alle tider vært fryktet. Eksemplene er mange på sjøfarende som har kommet i havsnød – flere ganger med forlis som utfall.
Nordlandsekspressens eksperiment med ei alternativ sommerrute mellom Bodø og Sandnessjøen virket forlokkende. Et av de nye anløpsstedene var Selvær i Træna kommune, beliggende ei drøy mil nord for kommunesenteret Husøy.
Mens det i fjor var øyas forsteinede jomfru, Lekamøya, som fikk besøk, ville jeg i år fokusere på det viden kjente “ørnerovet” som fant sted på Leka for noen generasjoner siden. Ikke minst fordi en nyskrevet musikal om hendelsen skulle settes opp i år.
Den 100 år gamle Fykantrappa, bestående av 1129 trinn, har blitt en populær attraksjon de siste årene. Det er ikke til å undres over – trappa er et unikt byggverk. Og på toppen er det mulig å få kjøpt seg middag i den enda eldre Rallarbrakka.
Djeveløya ble den kalt. Ytterholmen, aller ytterst i havet, helt ute ved fallgarden, 45 km fra nærmeste fastland, var et sted man helst ikke oppsøkte. For en av fyrvokterne som var stasjonert her skal den ekstreme ensomheten ha gått på livet laus – med fatalt utfall.
