Leirfjorden
I liene langs nordsida av Leirfjorden går det en gammel ferdselsvei. I dag en velbrukt tursti, kanskje særlig for folk fra Leland og omegn, men fra gammelt av var dette kirkeveien fra grenda Hjartland og innover mot kirka på Leland.
Tenna
Den sydligste av de sentrale øyene i Herøy kommune bærer navnet Tenna, etter fuglearten terne. Som så mange andre øyer på Helgelandskysten er landskapet flatt, og øya vises knapt før en så godt som befinner seg der.
Brønnøysund
Minst ett av de naturlige oppkommene som har gitt Brønnøy navn eksisterer den dag i dag, midt i byen Brønnøysund. Nå syntes jeg det var på tide å oppsøke kilden, for å si det sånn. Etterpå var planen å innlosjere seg i ei hule – også denne midt i byen.
Hangbjørn
Et utdødd sagn var utgangspunkt for årets første telttur. Sagnet om St. Olavs-åbboren på Dønna var ennå levende rundt 1750 da det ble funnet nevneverdig av en ukjent forfatter, godt skjult i en større skriftlig framstilling av Helgelands fogderi.
På liv og død
Ras, skred og flom har gjennom alle tider hjemsøkt vår del av landet – noen med mer skjebnesvangert utfall enn andre. I denne artikkelen tar jeg for meg et utvalg katastrofale hendelser i henholdsvis Meløy og Bindal.
Kvarøy (Indre Kvarøy)
Som så ofte før, ankom Helle og jeg ei av de mange øyene langs kysten med Nordlandsekspressen fra Bodø. For i år som i fjor, hadde jeg lagt opp til en ørliten øyferie på den årstida da fargene i naturen er på sitt vakreste.
Litjfjellet rundt
Tradisjonen tro ble det også i år en tur rundt Litjfjellet. Siden i fjor hadde jeg blitt klar over et nytt naturreservat, opprettet i 2017, som ligger ved den vante leia mi – og nettopp «Stavasselva naturreservat» ble et hovedfokus for årets runde.
Visthus / Klemetskardet
Tapet av speilreflekskameraet på den forrige turen var hardt å akseptere. Men kamerabagen lå dypt nede i ei bergsprekk og var ingen selvfølge å få tak i. Skulle jeg konsultere profesjonelle klatrere, instruere lokalkjente – eller skulle jeg gjøre et forsøk på egen hånd?
Finnknefjellan
Ei knøttlita, primitiv, men forhåpentligvis trivelig hytte i de bortgjemte fjelltraktene nord for Visten hadde i årevis pirret nysgjerrigheten min. Hytta var avmerket på kartet, og ut fra det eneste bildet jeg hadde klart å skaffe til veie, virket den å være i grei stand.
Hattfjelldal
Hvorfor i all verden oppsto det et livskraftig tettsted langt inne i ødemarka? Ikke var det havn her og ikke var det jernbane. Selv ikke vei fantes det her. En to timers «byvandring» gjennom Hattfjelldal sentrum skulle gi svaret.