Helgetur - på tur i natur og kultur på Helgeland
I anledning 50-årsdagen min befant jeg meg i Spania – nærmere bestemt i Albir på Costa Blanca. Selve bursdagsfeiringen foregikk i går i lag med trivelige folk. I dag så jeg for meg å ta den populære turen til fyret i Albir, som jeg hadde blitt anbefalt.
Helle hadde tatt til orde for å overnatte ute, noe jeg umiddelbart stilte meg skeptisk til. En finfin ide, hadde det vært i sommerhalvåret. Men nå var vi i november og vinteren var like om hjørnet. Tvilen min ble imidlertid gjort til skamme.
Helt siden første halvdel av 1700-tallet til rundt 1920 var det seterdrift flere steder i de høyereliggende strøk rundt Svenningdalen. 103 år etter at setringa øverst i Svenningskardet ble avviklet har en dugnadsgjeng tømret opp ei ny bu – åpen for alle.
På 17- og 1800-tallet, før Hattfjelldal ble eget prestegjeld, måtte presten på Dolstad og hans følge reise milevis gjennom skog og over fjell, før det bar i båt over Røssvatnet. De siste 8 km fra Prestvika til kirka hadde jeg selv lenge hatt lyst å gå. I dag var dagen.
Flere lokale avdelinger underlagt Helgeland museum hadde lagt opp til mer eller mindre interessante arrangementer denne høstkvelden. For meg appellerte Alstahaugs bidrag mest – en arkeologisk vandring på Tjøtta.
«Om hundre år er allting glemt», påsto Knut Hamsun. Og ganske visst var stumfilmen «Markens Grøde», spilt inn i Røvassdalen, lenge ansett som tapt for alltid. Men i nyere tid har det dukket opp et par kopier av den hundre år gamle filmen i utlandet.
Sandnes gård, midt i dagens Sandnessjøen, var visstnok en av Hålogalands største og mektigste gårder tidlig i vikingtida. Her regjerte Sigurd Herse, før dattera Sigrid og Torolv Kvelduvsson, gift i 873, overtok gården. I dag er langhuset på gården gjenreist.
For 200 år siden fant det sted en sju mil lang gravferd fra Svenningdalen, nedover Vefsna, til kirka på Dolstad. Akkurat denne gravferden er nøye beskrevet i et bevart dokument skrevet med gotisk skrift, og gir et sjeldent innblikk i datidas ferdsel til fots, med hest og i elvebåt.
Da naziregimet ville ha fortgang i veibyggingen over Korgfjellet ble hundrevis av jugoslaviske krigsfanger sendt nordover, innkvartert i to fangeleirer på hver side av fjellet. Forholdene var umenneskelige, og i løpet av årene 1942-44 hadde 646 fanger mistet livet.
Noen måneder før Titanic la ut på sin skjebnesvangre jomfrutur, ble Hestmanden sjøsatt. Det 110 år gamle skipet har overlevd to verdenskriger og gått i rute mellom Oslo og Kirkenes. I dag er Hestmanden satt i stand til et flytende museum over krigsseilerne.
