Helgetur - på tur i natur og kultur på Helgeland
Det ble sagt om “Solværkjerringa” at først så brukte hun kjeft, og siden legende urter. Pernille Andersdatter (1793-1878) var den første i et familiedynasti av naturmedisinere på Nord-Solvær i Lurøy som skulle vare i nesten et århundre.
«Tre vise menn» skulle på mange måter bli redningen for et av de ytterste øysamfunnene på Helgeland. Etter flere ulykksalige hendelser, så Myken døden i hvitøyet på slutten av 1980-tallett. Men så skulle ting begynne å skje.
På Dønna florerer det av historisk interessante steder, for eksempel et av landsdelens eldste handelssteder. En gang var Nordvika uløselig knyttet til jektefarten. I dag huser den 35 m lange trebygningen et rikholdig bygdemuseum.
Hulemalerier er i Norge utelukkende kjent mellom Lofoten og Ytre Namdal. Tre av hulene med malerier befinner seg på Helgeland, hvorav Skåren-Monsenhula i Brønnøy nok er den mest tilgjengelige. Der hadde jeg tenkt å tilbringe natta.
På Mohalsen, Vega er det funnet spor etter de aller første menneskene som innvandret til kysten av det som mange tusen år seinere skulle bli kjent som Helgeland. Funnene består av over 70 tufter, flere av dem over 10 000 år gamle, og mengder av redskaper.
«Helleristningsøya» kalles den. Og det med rette. At øya Tro kan framvise to større helleristningsfelt med kun noen kilometers avstand, er nå én ting. Mer bemerkelsesverdig er det at de to feltene representerer vidt forskjellige epoker og kulturer.
I anledning 50-årsdagen min befant jeg meg i Spania – nærmere bestemt i Albir på Costa Blanca. Selve bursdagsfeiringen foregikk i går i lag med trivelige folk. I dag så jeg for meg å ta den populære turen til fyret i Albir, som jeg hadde blitt anbefalt.
Helle hadde tatt til orde for å overnatte ute, noe jeg umiddelbart stilte meg skeptisk til. En finfin ide, hadde det vært i sommerhalvåret. Men nå var vi i november og vinteren var like om hjørnet. Tvilen min ble imidlertid gjort til skamme.
Helt siden første halvdel av 1700-tallet til rundt 1920 var det seterdrift flere steder i de høyereliggende strøk rundt Svenningdalen. 103 år etter at setringa øverst i Svenningskardet ble avviklet har en dugnadsgjeng tømret opp ei ny bu – åpen for alle.
På 17- og 1800-tallet, før Hattfjelldal ble eget prestegjeld, måtte presten på Dolstad og hans følge reise milevis gjennom skog og over fjell, før det bar i båt over Røssvatnet. De siste 8 km fra Prestvika til kirka hadde jeg selv lenge hatt lyst å gå. I dag var dagen.
