Helgetur - på tur i natur og kultur på Helgeland
Siden 2015 har i gjennomsnitt 6,4 millioner mennesker verden over vært berettiget for kompensasjon under EUs forskrift om flypassasjerrettigheter (EF nr. 261). Kanskje har du hatt rett på økonomisk kompensasjon uten å ha vært klar over det?
Knut Hamsuns roman fra 1903 “I Æventyrland” skildrer en reise forfatteren gjorde gjennom Nord-Kaukasus, Persia og Tyrkia i 1899. En eventyrlig reise, sikkert nok, men – uten å bli for selvgod: Det virkelige “Æventyrlandet” er vårt eget.
Vel i havn, tok vi sekkene på ryggen og bega oss gjennom bebyggelsen. Noe av det første vi la merke til var alle ehusene som lå spredt rundt omkring. Ærfugldrift har vært ei viktig attåtnæring mange steder langs kysten.
November er vanligvis ikke ei tid da topptur står øverst på dagsorden. Lite dagslys er det, ofte isete og glatt i terrenget og sjelden tilstrekkelig med snø til å spenne på seg skiene. Nei, på denne årstida burde en nok ta til takke med trimturer i lavlandet.
Det kunne saktens vært fint å gå seg en tur i dag, f.eks. til Bredek. Men det ville medført grynning. Dermed valgte jeg å bli på denne perlen av en fjellgård, der ingen har bodd på 92 år. Hele huset har noe eventyraktig over seg og en atmosfære av gammel tid.
Nesøya er ei svært naturskjønn øy, beliggende nøyaktig på polarsirkelen med sandstrand, berghuler, unike steinsøyler, et vell av turstier både høyt og lavt og et innbydende fjellterreng. I tillegg kan øya skilte med en oppsiktsvekkende historie.
For andre år på rad hadde jeg lagt opp til at den tradisjonelle vårskituren skulle gjennomføres til fots – på høsten. I år var planen å dvele litt ved utsiktsplatået “Bjørns plass” ved Stavassveien. Der lå alt til rette for å få i stand et skikkelig kaffebål.
At det regnet, så jeg ikke på som noen ulempe, da målet for turen var å ta meg oppover mot Holmvassforsen. Med mye nedbør og stor vannføring i Holmvasselva antok jeg at fossen ville vise muskler i dag.
Etter fem års fravær var det på høy tid med en Børgefjell-tur igjen. I år var det de sørlige egner med sine rolige landskapstrekk som skulle vies oppmerksomhet. På turen opplevde jeg alt fra speilblanke fjellvatn til et fryktelig uvær, da teltet blåste ned!
Den opprinnelige tanken var å ta meg til topps på et eller annet fjell med fri horisont mot sørøst for å kunne bevitne en total måneformørkelse (“blodmåne”) som skulle inntreffe på kvelden. I stedet ble det å rote rundt i tåka i 1400 meters høyde.
