helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
 
Tur nr. 101 / 31. mar. 1994:
 
Stavassdalen Grane / Vefsn
          - vei i vellinga
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
  
 
 
Start:
12:05 
Framme:
16:00 ca 
Tilbake:
21:35
Starttemperatur: 
+ 7*
Vær:
Overskyet. På slutten: duskregn og vind. 
 
 
 
 
Vei i vellinga
  
Det var mildt i været da Jan og jeg la i vei oppover Stavassveien denne siste dagen i mars. Fra veiens ende ved p-plassen i Stavassdalen fortsatte vi på elveisen oppover Stavasselva. Inne ved Stavatnet bevilget vi oss en matpause. Dessuten benyttet vi anledningen til å teste ut klatreferdighetene våre. 
 
 
 
 
Thumbs up!
 
 
 
 
 
Klatreferdighetene blir satt på prøve i ei furu.
 
 
 
Vi fulgte dalen videre innover de flate myrstrekningene, over kommunegrensen til Vefsn, helt til Stavassdalen så smått begynner å helle nedover mot Eiterådalen. Her inne gikk vi igang med å sanke ved til et bål. Det var rikelig tilgang på tørrved i området, og en enkel sak å få fyr. Vi satt og slappet av ved bålet ei god stund, før det var på tide å gjøre vendereis. På tilbaketuren gikk vi innom Statskogs tømmerhytte ved Stavassætra - et lite, men trivelig krypinn.
 
 
 
 
Litjskardtinden kneiser over Stavassdalen.
 
 
 
Etter at Stavatnet var passert, begynte det å blåse opp. Det ble til dels kraftige vindkast, og etter hvert ble det også duskregn i lufta. Gjennom skogen gjorde vi virkelig vei i vellinga, og vi gikk på, uten unødvendige stopp. Da vi passerte Stavassgården hadde det allerede rukket å bli ganske mørkt, så de siste kilometerne langs Stavassveien tilbake mot Svenningdalen foregikk i mørke.
 
På hele denne lange turen var det skiløyper å se, selv om vi ikke fulgte dem slavisk. To ryper ble observert. I tillegg så vi et par isfiskere på Stavatnet.
 
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1994.