|
|
|
Tur nr. 131 / 2. apr. 1996:
Uranostinden Vang / Luster
- på en knivsegg |
|
Kartlink
|
|
|
nn |
|
|
|
|
Start: |
12:10 |
|
Framme: |
17:45 |
|
Tilbake: |
20:10 |
|
Vær: |
Delvis skyet / sol - overskyet. Sterk vind på toppen. |
|
|
På en knivsegg
En gruppe studenter fra Ås hadde planlagt tur til Jotunheimen i påsken, og jeg hadde blitt invitert til å være med. Opplegget var å ta med et par lavvoer, etablere en base, og med utgangspunkt i denne ta oss dagsturer til spennende turmål. Selv om jeg holdt til i Trondheim, tente jeg på ideen. For meg var Jotunheimen et temmelig ukjent fjellområde, og de høye tindene hadde jeg kun sett på avstand. Noen uker seinere var leiren etablert på Sløtatjønn (1.323 moh), et par km vest for fjellsjøen Bygdin.
Uranostind (2.157 moh) var målet for dagens utflukt. Fra lavvoene gikk turen forbi Rusteggvatna, langs østsida av Kvitevatnet og oppover Uranosbreen.
|
|
På ski i Jotunheimen.
|
|
En pust i bakken.
|
|
Spanjolen Álvaro og Jan poserer villig. Dagens mål, Uranostinden, i bakgrunnen til høyre.
|
|
På rad og rekke.
|
|
Fine forhold.
|
|
Vi nærmer oss Uranosbreen.
|
|
|
Klarer vi å komme oss opp på Uranostinden, tro?
|
|
|
Selv om Uranosbreen var slak og fin å ta seg oppover, besluttet jeg likevel å legge de nyinnkjøpte skifellene under skiene (for øvrig første gang jeg testet ut skifeller). De satt som et skudd, og gjorde virkelig nytten. I skråninga under Uranostinden valgte de fleste å gi seg, da været hadde frisknet til. Overskyet hadde det også blitt. Kun Jan, jeg og en tredje person bestemte oss for å forsøke oss på toppen. Skiene satte vi igjen, mens stavene ble med.
|
|
|
De fleste velger å gi seg ved foten av fjellet.
|
|
|
Oppover fjellsida var det hard og isete skare, og skistavene kom til sin fulle rett. Da vi hadde kommet oss opp på nordeggen, fikk vi i tillegg sterk vind å hanskes med. Eggen var faretruende smal, og et feiltrinn kunne fort fått skjebnesvangre konsekvenser. Vi begynte så smått å lure på om vi hadde gjort noe dumdristig, men med forsiktige steg fikk vi listet oss bortover mot toppen. Helt borte ved varden var vi imidlertid ikke, da dette ville vært regelrett galskap under de rådende forhold.
|
|
|
Med tunga rett i munnen.
|
|
|
Vel nede hos resten av gjengen ble det en matpause, før vi tok fatt på tilbaketuren mot lavvoene. Med bestigningen av Uranostinden har jeg satt ny personlig høyderekord, når det gjelder bestegne fjell.
De fleste bildene i denne rapporten er tatt av Jan Kristian Tangstad.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1996.
|
|
|
|
|
|
|
|
