Observasjon av elg på fjelltopp
Endelig skulle selveste Golvertinden bestiges! Etter at Børgefjells høyeste fjell, Kvigtinden (1.699 moh) fikk besøk i fjor sommer, fant jeg ut at det nå var på tide å komme seg til topps på Børgefjells nest høyeste fjell. Optimismen var i hvert fall til stede da jeg la i vei fra Fiplingdalen og innover vestre Laupskardet, på nordsida av elva. Jeg fulgte en skogsbilvei / scooterløype i begynnelsen, men midtveis i skardet krysset jeg Laupskardelva, før jeg for alvor begynte å nærme meg den hvite fjellsida i sørøst.
Nå var det bare å gyve laus på den 900 meter høye fjellsida, som lå som en vegg foran meg. Terrenget var relativt slakt til å begynne med, men noe brattere høyere opp. Det blåste en konstant fallvind nedover fjellet, som gjorde turen oppover ganske røff. Men ellers var både vær og føre bra. De nyanskaffede skifellene kom for øvrig i høyeste grad til sin rett.
Da jeg omsider nærmet meg den avrundede toppen, fikk jeg meg en solid overraskelse, da høyere fjell kom til syne bare et par km bortenfor. Hva var dette? Var ikke dette Golvertinden likevel? Ettter et øyeblikks forfjamselse konkluderte jeg med at det jeg hadde tatt for å være Golvertinden, i virkeligheten bare var en fortopp (1.618 moh). Den virkelige Golvertinden, like bortenfor, lå innhyllet i en sky. I denne sterke vinden var det ikke aktuelt å fortsette, så jeg fikk si meg fornøyd tross alt.
Jeg hadde akkurat funnet meg en plass litt i ly for den verste vinden, da jeg på ny sperrer opp øynene. En elg ligger bare noen titalls meter nedenfor meg, og speider utover fjellandskapet. Den enser meg ikke! Hva som har ført elgen så høyt til fjells klarte jeg aldri å finne et fullgodt svar på. Jeg ble ikke lenge her oppe, før jeg tok meg nedover den svære fjellsida igjen. Ettersom det var skare et stykke nedover valgte jeg å beholde skifellene på, og da jeg omsider var nede i skardet igjen var de temmelig utslitte!
Foruten den spesielle elgobservasjonen, nesten på en fjelltopp, så jeg to ryper på turen. Folk møtte jeg derimot ikke, med unntak av noen hyttefolk som jeg kom i prat med, helt nederst i Laupskardet.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1996.
