Overnatting i snøhule
Påsken var her, og planen om å ta oss gjennom Børgefjell nasjonalpark på ski skulle endelig realiseres. Med fjorårets lavvotur til Jotunheimen friskt i minne, hadde Jan og jeg tro på en like fin høytid i år. Og etter å ha blitt skysset til gården Øyum i Susendalen, smurte vi skiene, tok sekkene på ryggen og labbet i vei oppover lia mellom elvene Litj-Susna og Mjølkelva i sørvestlig retning. Børgefjellet hadde vi opplevd tidligere, men aldri i vinterskrud, så dette gledet vi oss til - og nå var vi endelig igang!
Opp fra dalen fulgte vi en kjerrevei med skog på begge sider. At det tilfeldigvis gikk ei scooterløype i veien gjorde ingenting, da vi ikke var spesielt lystne på å baske i laus snø. Etter halvannen kilometers gange ble landskapet mer åpent, samtidig som det flatet en del ut. Også føret ble bedre, og scooterløypa ble forlatt. Da det allerede hadde rukket å bli godt utpå ettermiddagen, kunne denne første etappen ikke bli altfor lang, så vi satset på å slå oss til ro under den flotte fjellformasjonen Giedtietjahketje.
Som sagt - så gjort! Ei halv mil fikk klare seg. I en svær skavl gikk vi igang med å grave ut ei snøhule - et møysommelig arbeid som tok lang tid. Vi gravde oss først rett innover noen meter, før vi deretter grov ut sengeplasser i sidene. Til slutt laget vi kuldegrop. Mange kubikkmeter med snø måtte bort, før hula omsider var innflyttingsklar - fire timer etter at vi begynte. Men tida gikk fort, da vi syntes det var et spennende prosjekt, og for meg var overnatting i snøhule noe jeg aldri hadde prøvd før.
Det var blitt mørkt for lengst, og det var på tide å teste ut fasilitetene. Vi krøp inn i veggene på hver vår side av midtgangen, før roen senket seg i en snøskavl nord i Børgefjellet.
