Tur nr. 170 / 9. - 15. aug. 1998:

 

Børgefjellet (Vestre Sipmeken) Røyrvik / Sverige

          Dag 5 - ut på tur - aldri sur!

 

 

Ut på tur - aldri sur!

  

Dagen begynte slik som gårsdagen hadde sluttet - grå og trist. Men selv om skyene hang godt nedover fjellsidene var jeg fast bestemt på å gå meg en lang tur. Etter at den sedvanlige morrakaffen var unnagjort gikk jeg i gang med å pakke en dagstursekk, og like etter var jeg i gang. Jeg tok meg først mot vestenden av vatnet, før Nobrinelva ble vasset i bare slippers. Videre gikk jeg langs Elvenasen og inn i skardet som fører mot Jetnamsdalføret (se kart).

 

 

Det var en jevn stigning oppover skardet, før det etter hvert begynte å flate ut. Her fløt elva bredere og roligere, og den var grei å ta seg over. Jo høyere jeg kom - dess mer steinete ble terrenget, men det var likevel enkelt å ta seg fram. Reingjerdet (som går tvers gjennom nasjonalparken) ble krysset to ganger, før jeg omsider stod på vannskillet mot det store Jetnamsdalføret. Jeg gikk et lite stykke ned i dalsida, før jeg satte meg ned og inntok medbrakt niste og Børgefjellvann. 

 

 

Da jeg hadde tilnærmet null utsikt bestemte jeg meg for å snu. Men jeg hadde knapt nok reist meg før det tok til å klarne opp - først over Jetnamen og så over de ville fjellene i nordvest. La merke til at landskapet rundt den vestre delen av Jetnamen var usedvanlig steinete og grått, men det lå ei fin sandstrand langt vest i innsjøen som muligens kunne egne seg som teltplass for framtidige Børgefjellturer. Jeg så dessuten ei reindriftshytte ved Jetnamselva, som renner gjennom dalen.

 

 

På tilbaketuren gikk jeg langs sørsida av topp 1147, og vestover mot Såålejaevrie (962 moh) - et idyllisk lite lite vann med grønt gress rundt.  

 

 

Været ble stadig lettere, og jeg fant ut at jeg i stedet for å gå korteste vei nedover mot Sipmeken (der jeg hadde kommet opp), heller ville fortsette litt innover store Børgefjell, for så å ta meg nedover langs Nobrinelva. Fra Såålejaevrie (norsk: Holmvatnet) gikk jeg oppover en nokså bratt snøbre i sørvestlig retning, før landskapet flatet ut. Jeg så nå innover det mektige og lite besøkte store Børgefjell, før jeg fortsatte ned i skardet, der Nobrinelva renner. Elva ble krysset tørrskodd et stykke nede i skardet.  

 

Vestover store Børgefjell.

 

Det var godt å se teltet igjen, og ikke lenge etter kunne dagens middag inntas i ro og mak. På turen så jeg 15 ryper og en del andre fuglearter jeg ikke kjenner navnet på. Igjen ble det en magisk kveld ved vestre Sipmeken med måneskinn, et lite bål og en skarp en. Gårsdagens mismot var byttet ut med en sterk følelse av tilfredshet i det jeg krøp ned i soveposen - god og mett på både mat og opplevelser.