Ankom Hundåla i Vefsnfjorden med ferga “MF Rana”, og ble ønsket god tur av et par trivelige karer jeg møtte på ferga. Det kunne saktens jeg trenge, fordi været denne høstdagen skulle vise seg lunefullt.
Jeg hadde ikke gått lange stykket langs grusveien, som snor seg mellom fjellene fra Vefsnfjorden til Halsfjorden, før et voldsomt tordenskrall tok oppmerksomheten. Ikke lenge etter kom det en regnbyge, etterfulgt av hagl! Dette skulle vise seg å bli gjennomgangstonen mer eller mindre hele turen. Korte regn- og haglbyger gjorde seg med andre ord gjeldende dagen gjennom, men med lange oppholdsperioder innimellom. Vinden var derimot konstant, om enn ikke like sterk hele tida. Fikk dessuten et glimt av sola en stakket stund.
Høsten var kommet langt her inne i fjellene. Trærne var nakne og det lå nysnø på fjelltoppene. Turmålet var egentlig å bare gå til Livatnet, ei tjønn på nordsida av Valtinden. Men da jeg kom dit var jeg lite lysten på å sette meg ned og lage bål i det hustrige været. Det var jo mange timer til ferga gikk tilbake. Tok av meg fjellskoene, som hadde påført meg gnagsår på hælene, og satte dem i grøfta sammen med sekken.
Med lette joggesko og ny giv fortsatte jeg langs veien. Jeg gikk på, og kom inn i et godt tempo. Den ene kilometeren etter den andre ble tilbakelagt. Etter ei stund passerte jeg krysset der veien ned mot Vestvågan tar av, før veien begynte å sno seg sørover og nedover mot Halsfjorden.
Jeg visste at jeg ikke hadde altfor god tid, med tanke på at jeg måtte rekke ferga tilbake fra Hundåla til Mosjøen, så jeg bestemte meg for å gjøre vendereis nøyaktig klokka 16:00. Den siste biten ned mot fjorden gikk langs den vakre Halsanelva. Jeg kom ned til bebyggelsen i Halsan, der gatelysene var i ferd med å tennes, før jeg avsluttet turen med å ta meg opp på en liten haug med utsikt utover fjordarmen.
På tilbaketuren ble det etter hvert veldig mørkt, men heldigvis hadde jeg nå vinden i ryggen. Jeg var spent på om jeg ville finne igjen sakene mine som jeg hadde lagt igjen i nærheten av Livatnet. Ved å bruke mobiltelefonen som lykt gikk det bra.
På tampen av turen, da jeg nærmet meg Vefsnfjorden, begynte det for alvor å regne. Men det var såpass kort vei til venterommet ved fergeleiet at jeg unngikk å bli særlig våt. Det var godt å endelig kunne sette seg ned – i god tid før ferga ankom.
Denne turen, fra Hundåla til Halsan, er en av de lengste dagsturene jeg noensinne har gjennomført – om ikke den lengste! Hele 38 km ble tilbakelagt, noe jeg må si meg godt tilfreds med. Jeg tok meg dessuten svært få pauser. Det er en ganske spesiell natur i dette området. Selv om de nakne fjellene framstår som knausete, bratte og til dels glattskurte, finnes det i lavlandet mye frodig jordbruksland, og jeg passerte en god del gårder langs veien.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException