# 76 • 20. april 1992

 

Info
  • Start: 11:40
  • Framme: 14:55 (Engibekkskardet)
  • Tilbake: 16:15
  • Starttemp: + 6°C
  • Vær: Overskyet. Snøbyger. Vind.

Til Nord-Norges største gran?

Den såkalte “storgrana” hadde jeg bare hørt snakk om, uten at jeg kjente beliggenheten. Det eneste jeg visste var at den skulle befinne seg et stykke sør i Svenningdalen, på vestsida av Holmvasselva. Pappa hadde derimot besøkt denne kjempen av et grantre tidligere, og den siste dagen i påsken høvde det seg slik at vi skulle ta turen sammen, i håp om å finne grana.

Fra Tosenveien, vis-à-vis husene i Holmvassdalen, fulgte vi til å begynne med en traktorvei. Videre bar det oppover Grønlia mot Elgtjønna, før vi dreide nordover gjennom storvokst granskog og over åpne myrdrag. Uten altfor mye leting klarte vi å lokalisere det gigantiske grantreet, takket være pappas lokalkunnskap i egnen. Storgrana bar sannelig navnet med rette, og særlig størrelsen på stammen imponerte. Vanskelig å anslå omkrets og diameter, men noe helt utenom det vanlige var det i alle fall.

Vi gikk så i gang med å tenne opp et bål, og ei lita stund etter kunne vi helle i oss nykokt kaffe. Etter en relativt lang pause fortsatte skituren nordover mot det lille Engibekkskardet. Her gjorde vi vendereis og skilte lag. Mens pappa valgte å følge skiløypa tilbake igjen, ville jeg gå litt høyere opp i lia. Den bratte Gåsvassnasen ruvet over granskogen. Snart var jeg tilbake i løypa, og ved Elgtjønna tok jeg igjen pappa.

Under siste del av turen snødde det tett, og det begynte også å blåse en del. Når det gjelder storgrana, så ble denne for ikke lang tid siden kåret til Nord-Norges største. Hvor mye lit en skal feste til en slik tittel er vel høyst diskutabelt, og særlig verifiserbart er det vel heller ikke. Eksempelvis kom det i etterkant av kåringen en innsigelse fra Bindal, om at et tre på øya Øksninga skulle være større. Kanskje er ikke storgrana Nord-Norges største, men at den er uvanlig stor er det ingen som helst tvil om.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1992.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial