# 295 • 31. desember 2005

Uten mål og mening

Jeg ville gjøre et nytt forsøk på Skinnfjellet, og ble kjørt tidlig på morgenen til Jerpåsen. Kona på gården ble visst vekket opp av bilen, og kom ut på trappa.

Jeg la av gårde sørover langs en ubrøytet vei, men det var kjørt med skogsmaskin eller traktor, så jeg gikk i sporene. Plutselig brøt sporene av fra veien og gikk ned mot Fiplingelva. Jeg var i tvil om hvilken vei jeg burde følge. Det var mørkt, så å se på kartet var det ingen vits i. Jeg valgte å følge traktorsporene. Etter en lang nedoverbakke gikk sporene nordover langs elva, men ingen bru var å se.

Dagsformen var ikke god, og jeg satte meg ned i skogen mens det lysnet av dag. Jeg var trøtt og følte meg litt kraftløs. Etter hvert tråkket jeg oppover bakken igjen, og fulgte den ubrøytede veien videre. En time brukte jeg på denne “avstikkeren”.

Veien slynget seg nedover mot elva – og mot brua! Jeg gikk over, men ambisjonen om å nå Skinnfjellet var for lengst skrinlagt. Jeg så heller på Sommarfjellet som et alternativ, men også dette alternativet ble forkastet.

Litt rar følelse å ikke vite hvor man skal. Jeg endte opp med å følge veien videre nordover, langs østsida av Fiplingelva, nedover Fiplingdalen. Det var fint å gå. Passerte Skinnfjellelva og noen brakker. Så at det var drevet flatehogst i skogen oppunder Skinnfjellet. Vurderte å gå forbi Berglia, og følge veien langs Vefsna tilbake, men jeg syntes terrenget så litt vel kuppert ut nedover, så jeg valgte å snu. Fikk fader’n til å komme og hente meg – to timer før avtalt tid.

Jeg så storfugl på litt avstand. Ellers mye dyrespor å se, spesielt av elg. Temperaturen hadde sunket utover dagen. – 14 grader da jeg ble hentet.