# 225 • 12. mars 2002

Langt av lei

En lang og god tur. Ei strekning på omtrent tre og ei halv mil ble tilbakelagt fra jeg startet ved gården Haustreisa til jeg var tilbake igjen. I mellomtida hadde jeg vært innerst i Jamtfjelldalen.

Følte meg litt tung i kroppen da jeg startet, men det ble bedre etter hvert, og det var lett å følge den gode scooterløypa innover mot Jamtfjellnasen. Vurderte å gå mot Raudvatnet eller Appfjellet, men jeg endte opp med å velge Jamtfjelldalen etter en kort rast.

Det gikk greit å komme seg over Gluggvasselva, selv om den var åpen enkelte steder. Fulgte en vei et lite stykke innover Jamtfjelldalen, passerte et jakttårn, og gikk gjennom en innhegning for rein. Jeg krysset Jamtfjellelva ganske vilkårlig innover dalen.

Tok pause på en høyde med en liten varde oppå, like over skoggrensen. Derfra speidet jeg innover mot mektige fjell som Brurskanken, Jamtfjelltinden og Klubbtinden. Tenkte å forsøke meg på sistnevnte, fordi både føret, formen og været var bra. Men terrenget løy. Det var atskillig lenger inn mot foten av fjellet enn det jeg fikk inntrykk av først. Jeg gikk over de hvite slettene til jeg var øverst i Jamtfjelldalen. Der var det på tide å snu. Sola hadde da allerede kommet lavt på himmelen.

På tilbaketuren gikk jeg i skygge, mens fjelltoppene fortsatt var opplyst av sola. Vakkert! Ved Jamtneset begynte det å bli mørkt, og de siste kilometerne ned mot Haustreisa ble det stjerneklart. Det ble dessuten kaldere.

Selv om turen var lang, så var terrenget og føret fint. Fokksnø innover Jamtfjelldalen. Over skoggrensen bar snøen, og jeg satte nesten ikke skispor. Så ei rype som fløy rett foran nesen på meg i tussmørket. Det var dessuten spor av hare og andre større dyr å se.