# 147 • 18. februar 1997

Over mo og myr

Med utgangspunkt i Trondheim tok jeg bussen til vestenden av den nesten tre mil lange Selbusjøen – nærmere bestemt til grenda Bjørkli. Derfra var planen å gå på ski i nordøstlig retning, traversere det drøyt 500 m høye Jervfjellet, før jeg ville ende turen ved Kuset på nordøstsida av Jonsvatnet, der det var bussforbindelse tilbake til byen. En nokså lang tur til å være i februar, men ifølge kartet virket landskapet greit å ferdes i, så jeg bare gledet meg til å komme i gang.

Som eneste passasjer til endeholdeplassen steg jeg av, og startet turen med å gå til fots vel 2,5 km langs en tømmervei som slynget seg oppover ei li på nordsida av Selbusjøen. Det blåste overraskende mye, og vinden suste godt i grantrærne på vei oppover mot Gjenvollhytta. Her tok jeg av fra veien, spente på meg skiene og la i vei bortetter de vidstrakte myrdragene over Grønkjølen og Langåskjølen, og snart var jeg inne i Langåskjølen naturreservat.

For et herlig og lettgått skiterreng dette var, tenkte jeg, mens jeg suste av gårde og “spiste” kilometer unna for unna. Vinden hadde dessuten løyet, og det var i det hele tatt deilig å være på tur.

Faktisk var dette første gang jeg var på tur i Trondheimsområdet etter at jeg flyttet til trønderhovedstaden for et drøyt år siden. Og ikke nok med det – det var også min første tur som i sin helhet gikk i et av Trøndelagsfylkene. Jammen på tide!

Nordenden av Svarttjønna ble passert, før jeg kom ned til en svær parkeringsplass. Sikkert et yndet utgangspunkt for turer i Nordmarka, som dette området kalles. Etter å ha krysset veien like ved, fortsatte jeg ufortrødent i samme retning mot den bratte vestsida av Jervfjellet. Jeg suste nedover en lang og slak nedoverbakke, før jeg straks etter befant meg under Jervfjellets flog. Fulgte så ei kløft langs med flogene, før fjellet enkelt og greit lot seg bestige fra sør.

Men oppe på fjellet var vinden tilbake for fullt, og på toppen (504 moh) var forholdene såpass ufyselige at jeg kun stoppet opp et øyeblikk for å se meg litt rundt, før jeg fortsatte. Jeg var spent på hvordan det var å ta seg nedover på nordsida, da det også her er bratt. Heldigvis traff jeg på ei glenne som tok meg nedover den skogbevokste fjellsida, og snart var jeg nede på veien mellom Jonsvatnet og Hommelvik. Veien ble fulgt til fots ned til Jervan ved Jonsvatnet, og videre langs østsida av vatnet.

Etter vel ni km vandring langs vei var jeg omsider framme ved Kuset, der jeg etter litt venting kunne ta bussen tilbake mot byen.

En flott tur gjennom et – for meg – fullstendig ukjent landskap var over. Til dels fulgte jeg skispor, men for det aller meste var det lite spor av menneskelig aktivitet å fornemme. Ikke verst når man befinner seg kun ei drøy mil fra en av landets største byer. Jomfruturen i Trøndelag gikk for øvrig gjennom de tre kommunene Klæbu, Trondheim og Malvik, og gav definitivt mersmak.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1997.