Hongbarstadmarka

Tur nr. 380 / 4. april 2010
  • Start: 13:00 (Hongbarstad)
  • Framme: 15:35
  • Tilbake: 18:00
  • Starttemp.: Ca. + 8°C
  • Vær: Sol fra klar himmel.

Vår i emning

hongkaFor første gang fikk jeg bruk for Terråk-kartet, da jeg satte kursen utover Tosen, forbi Barstad, og svingte av mot Hongbarstad.

Finværet så omsider ut til å ha festet grepet denne 1. påskedag, og det var mildt. Fra gården fulgte jeg noen skiløypersom gikk langs en skogsbilvei flere km innover skogen sørover. Denne veien var grei å følge.

Jeg legger av gårde langs en ubrøytet skogsbilvei.


Det sildret og rant, og fuglene kvitret. Våren var m.a.o. i ferd med å få overtaket etter en usedvanlig streng vinter. Mellom tretoppene ruvet Tuvfjellet, som lå badet i sol. Jeg hadde i tankene å ta meg opp på snaufjellet og bestige Salfjellet, og kanskje til og med Jøtulfjellet, men da jeg så hvor bratt det var slo jeg disse planene fra meg.

Våren er i ferd med å få overtaket på vinteren.


Det er en nydelig vårdag, og jeg kommer gradvis litt høyere opp i terrenget.


Plan B var å fortsette rett fram gjennom skogen, selv etter at skogsbilveien var kommet til ende. Jeg visste at jeg snart ville stå på kanten mot Tosen, og var spent på utsikten utover fjorden.

Etter litt plunder i skogen med bl.a et par bekkekrysninger sto jeg omsider på kanten mot den lange fjorden. Jeg brettet ut liggeunderlaget og lå og slumret en times tid.

Fjordgløtt. Innover mot Kollsvika.


Utsikten skuffet ikke! Utover så jeg mot Helstad, som ligger ved innløpet av fjorden ca. tolv km unna. Men også innover så jeg et godt stykke, mot Kollsvika ca. fem km lenger inn. Under meg lå den bratte og utilgjengelige Oksbåslia, der det visstnok skal være urskog, uberørt av menneskehender.

Ifølge Arvid Svelis bok Møter med natur og mennesker har det i tidligere tider vært minst fire boplasser i flogene langs Tosen. Litt lenger ut i fjorden ligger Duggfalldalen. Det var her den legendariske bjørnejegeren Ol’Tomså, som levde på 1800-tallet, ble skalpert i nærkamp med en rasende bjørn han hadde skadeskutt. Også dette i følge nevnte bok.

Utover fjorden i retning Terråk.


Det som slo meg var hvor øde den midtre og ytre delen av Tosen egentlig er. Ingen veier går langs fjorden før man er helt inne ved Lande. Heller ingen bosetning er å spore i dag. Denne vakre påskedagen var det ikke engang en eneste båt å se. Kanskje ikke så rart. Tosen er jo i grunnen en ganske dyster fjord, omgitt av bratte flog på begge sider. Dette som en kontrast til den vennlige naturen i Hongbarstadmarka innenfor. Navnet Hongbarstadmarka står ikke på kartet, men  Arvid Sveli bruker dette navnet på området.

I dag ligger fjorden øde, men før i tida bodde det folk under flogene ved Tosen.


Det gikk unna på tilbaketuren. Jeg smurte med klister, som fungerte utmerket. Føret var stedvis litt isete etter nattefrost – i hvert fall i skyggen, men stort sett var det greit. Det var tilstrekkelig med snø, på tross av at store deler av marka ikke ligger særlig høyt over havnivå.

Også tilbaketuren er flott i lav ettermiddagssol.

You may also like...