Tur nr. 145 / 4. januar 1997
  • Start: 9:00
  • Framme: 12:30
  • Tilbake: 13:40
  • Starttemp.: + 1°C (Svenningdal)
  • Vær: Overskyet. Snøbyger.

Et basketak

Jeg hadde ikke noe spesifikt mål for turen, annet enn å gjøre meg litt bedre kjent med naturen og landskapet vest for Trofors, da jeg i grålysninga la i vei oppover skogsbilveien på nordsida av Stavasselva.

Oppe ved Litjvatnet, som jeg måtte bort å ta en titt på, hadde dagslyset gjort sin inntreden, og jeg fortsatte et lite stykke til oppover veien, før det bar ut i terrenget – nordover.

Skiføret bestod av typisk “flaksnø”, som jeg med ujevne mellomrom brøt gjennom. Det kunne definitivt vært bedre forhold, men det gikk nå greit. Dessverre rotet jeg meg bort i en del ulendt terreng, der både skitekniske ferdigheter og evne til improvisasjon ble satt på prøve.

Ovenfor Ivardalsmyra befant jeg meg plutselig utpå en bratt skrent. Nedenfor var terrenget flatt og fint – men så var det å komme seg ned da. Løsningen ble å kaste ski og staver utfor skrenten, mens jeg sakte men sikkert kom baskende etter.

Vel nede på Ivardalsmyra, etter å ha samlet sammen ski og staver, bar det videre nordover. Men elendigheten var ikke slutt. Hadde ikke gått lenge før jeg viklet meg inn i et plantefelt i området sør for Fjellbrottjønna, så da var det bare å kjempe seg mellom mengder av granbar. Men det skal sies at det også var partier med åpent og til dels fint skiterreng.

Omsider stod jeg ved sørenden av Stengvatnet. Jeg hadde ei stund fundert på å fortsette til det noe større Langvatnet, men dette slo jeg fra meg.

Til min overraskelse gikk det en brei maskinpreparert trasé nedover langs Stengvassbekken. Riktignok var den uten skispor, men likevel. For en kontrast til det vanskelige terrenget jeg nettopp hadde tatt meg gjennom! Det ble en fartsfylt og forfriskende tur nedover mot Høgtun i Ner-Svenningdalen.

Så var det å begi seg langs bygdeveien sørover mot Trofors og videre langs Vestersidveien tilbake til utgangspunktet ved Stavasselva – en distanse på vel 6,5 km. På denne strekninga møtte jeg en del folk, deriblant min gamle klasseforstander med sin lærerkone, som kom tilbake fra sin skitur samtidig med meg. Ikke det helt store dyrelivet å se på turen. Derimot kom jeg forbi ei gigantisk rikule.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1997.