Tur nr. 243 / 22. – 23. februar 2003

stjerne

Dag 1 (av 2): Berghøgda

  • Temperatur: – 6°C (hytta ved Øyungen)
  • Vær: Sol fra skyfri himmel.

Fall i staver

001kartFra parkeringsplassen innerst i Hessdalen i Sør-Trøndelag tok Bjørnar, Jo og jeg fatt på skituren innover mot privathytta vi hadde fått låne ved vatnet Øyungen (766 moh). Der skulle vi vente på Bjørnars samboer Marianne, søsteren Tone og venninnen Bodil, som skulle ankomme litt seinere.

På første stavtak, etter å ha tatt på meg sekken, sklir jeg, og må lene meg på den ene skistaven – med det resultat at staven knekker! Snakk om uflaks! Dermed måtte jeg gå den timelange marsjen innover mot hytta med bare èn stav. Det var for det meste oppoverbakker. På slutten av turen fikk jeg låne Bjørnars skistav.

Vi veddet om hvor kaldt det var ved hytta. Jeg vant konkurransen, og slapp dermed unna med å fyre opp i ovnene i hytta, mens Jo og Bjørnar måtte gå og bore etter vann. Kort tid etter at de var tilbake kom jentene.

Etter litt mat spente vi på oss skiene igjen. Målet var Berghøgda (1246 moh). Jeg fikk heldigvis lånt meg en skistav på denne toppturen. Det var relativt lite snø og hard skare oppover. Et stykke måtte vi faktisk gå på føttene. Flott utsikt mot Sylan, Skarddørsfjella og Dovrefjell. Vi for ned et skard på vestsida av fjellet med mer snø og bedre føre. Kom ned i skogen sør for Øyungen, før vi gikk i relativt flatt lende tilbake til hytta. Vi så en mengde ryper (30 – 40 stykker) som plutselig fløy opp foran oss.

På kvelden laget vi taco og drakk øl, som seg hør og bør. Etter å ha spilt trivial pursuit foretok jeg et snøbad utenfor hytta. Kaldt men oppfriskende! Seinere på kvelden var Bjørnar og jeg ute og beundret stjernehimmelen. Vi så imidlertid ingen UFOer – selv om vi befant oss i Hessdalen!


Dag 2 (av 2): Raudhovdet

  • Vær: Sol fra skyfri himmel.

Nede for telling

001kartRaudhovdet (1088 moh.) var målet for søndagsturen. Vi gikk over Øyungen, mot vestsida av vatnet. Bjørnar, Jo og jeg gikk i lag oppover fjellsida.

Det var et enkelt terreng, men jeg ble likevel temmelig sliten et stykke under toppen. Jeg vurderte faktisk å kutte ut toppen, men etter å ha fått meg en pause og fortært en appelsin følte jeg meg pigg igjen. Jo og Bjørnar hadde da allerede besteget toppen. De kom ned igjen til meg omtrent samtidig som jentene kom opp. Vi for så alle sammen oppover mot toppen – også Jo og Bjørnar som nettopp hadde vært der.

På nedoverturen tok vi oss en matpause og drakk kakao. Jo og Bjørnar spurtet over vatnet, mens jeg og jentene tok det med ro og nøt turen.

Etter å ha slukket tørsten og spist, ryddet vi og reingjorde hytta, før vi bega oss tilbake mot bilene. Det var et flott lys da vi startet. Stjernehimmelen kom stadig mer til syne, og det hadde blitt ganske mørkt da vi var framme ved parkeringsplassen. Vi skilte lag med jentene og kjørte hjem.