Tur nr. 392 / 18. – 19. september 2010

stjerne

Dag 1 (av 2):

  • Ankomst: 17:00
  • Vær: Lettskyet / sol → klar himmel.

 

Bål på stranda

001kartJeg hadde tidligere i år vært ved den ca to km lange Langsanden på Sandhornøya litt sør for Bodø, og jeg ville gjerne tilbake til dette vakre stedet – denne gangen på overnattingstur. Turfølge var Helle.

Den enkle adkomsten til stranda gjorde at vi kunne ta med oss ting som vanligvis ikke er med på tur. Helle hadde fått låne en tjukk madrass og flere reinskinn, så hardt skulle vi i hvertfall ikke ligge! Mens jeg slo opp teltet på ei gresslette, satte Helle i gang med å pumpe opp madrassen, og etter litt om og men med å få madrassen inn i teltet var vi klare for mat.

sandhorn2.JPG

Helle i gang med å pumpe opp madrassen.


Meksikansk gryte med hvitløksbrød gikk ned på høykant, og etter en kaffe avec gikk vi ned på stranda en tur. Været var nydelig med klar og mild høstluft, og mot kveld var det nesten ikke en sky på himmelen. Lofotveggen vistes klart og tydelig oppe i nord. Det samme gjorde Landego, Fugløya og Sandhornet – som har gitt navn til Saltens største øy. I liene og flogene bak stranda hadde høstfargene for alvor begynt å gjøre seg gjeldende.

sandhorn4.JPG

En nydelig septemberdag.


sandhorn5.JPG

Uten mat og drikke, osv…


sandhorn10.JPG

Langsanden på Sandhornøya er svær. I bakgrunnen Sandhornet og Fugløya.


sandhorn14.JPG

På Saltens største øy.


sandhorn16.JPG

Været blir bare helt fantastisk utover kvelden. Utsikt nordover mot Landegode.


På gressletta bak stranda var det tilrettelagt bålplass, og vi gikk etter hvert i gang med å fyre opp et bål. Helle hadde fått den geniale ideen om å kjøpe en sekk med ved. Vi slapp dermed å begynne med vedsanking i skogen, og snart brant det riktig så godt. På denne årstida kommer mørket fort sigende, og det ble etter hvert veldig stemningsfullt ved bålet.

sandhorn20.JPG

Et bål lyser opp i høstmørket.


Mens Helle hadde tatt med vin, hadde jeg med vinglass, og vi hadde det veldig trivelig ved bålet utover natta. Det hele ble avsluttet med en skarp krekling-shot som slo fullstendig knock-out på oss, og vi sovnet momentant på reinskinnene i teltet.


Dag 2 (av 2):

  • Avskjed: 17:20
  • Vær: Overskyet. Regnbyger.

sandhorn14.JPG

I Elias Blix’ rike

001kartFormen var ikke av beste merke da jeg fikk krøket meg ut av teltet, men den kom seg betraktelig da jeg la ut på en vandring over den to km lange Langsanden. Jeg var helt borte ved Sjønakken før jeg returnerte. Møtte Helle, og vi gikk i lag mot den motsatte enden av stranda.

sandhorn21.JPG

Tur på stranda.


Tidlig på morgenen hadde det kommet en kraftig regnskur, og tilbake i teltet kom en ny en. Heldigvis var begge av det kortvarige slaget. Det var allerede blitt ettermiddag da vi satte kursen tilbake mot byen.

sandhorn22.JPG

Litt gråere i dag, men likevel mildt og fint.


Sandhornøya og Langsanden er i hjertet av Elias Blix‘ rike. Han levde i perioden 1836 – 1902, og har diktet sanger som No livnar det i lundar, Gud signe vårt dyre fedreland og Barndomsminne fra Nordland (“Å eg veit meg et land”) – også kalt Nord-Norges nasjonalsang.

sandhorn25.JPG

I Elias Blix’ rike.


sandhorn27.JPG

Det er litt vemodig å vende nesen hjem fra et slikt sted.