Vinterens første skitur (som på samme tid var kalenderårets siste) gikk innover Kappskardet. Jeg fulgte Båfjelldalsveien oppover fra Svenningdalen, før jeg forsvant inn i det markante skardet i Kappfjellet. Selv om det var bitende kaldt, så var det også vakkert, med klar himmel og sol i toppene.
Dessverre valgte jeg å legge ruta for langt opp i fjellsida, der det var ulendt og tettvokst skog. Dermed ble det en rotete og til dels strabasiøs ferd innover skardet, selv om skiføret i og for seg var bra. Fort gikk det i hvert fall ikke. Av denne grunn valgte jeg å gi meg allerede før jeg var ved Svenningdalssætra.
På tilbaketuren holdt jeg meg nærmere Kappskardelva, der det selvsagt var langt mer framkommelig. I tillegg til naturopplevelsen, fikk jeg testet ut en del nyanskaffede turklær.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.
Vinterens første skitur (som på samme tid var kalenderårets siste) gikk innover Kappskardet. Jeg fulgte Båfjelldalsveien oppover fra Svenningdalen, før jeg forsvant inn i det markante skardet i Kappfjellet. Selv om det var bitende kaldt, så var det også vakkert, med klar himmel og sol i toppene.