Litjfjellet (ved Majavatn)

Tur nr. 431 / 26. desember 2012

stjerne

  • Start: 10:35
  • Framme: 13:15
  • Tilbake: 15:35
  • Starttemp.: – 11°C
  • Vær: Overskyet. Snø.

Sist, men ikke minst

Den siste turen for året gikk til Majavassområdet ved fylkesgrensen – nærmere bestemt Litjfjellet, like ovenfor tettbebyggelsen på Majavatn. Som navnet indikerer er fjellet ikke av de største. Likevel skulle turen bli en del hardere enn antatt. Som på den forrige turen til Kvannfjellet for to dager siden, var det for lite snø til å gå på ski (temmelig uvanlig for årstida på disse traktene), men skistavene hadde jeg i det minste med meg denne gangen.

Fra Tomasvassveien bar det rett ut i terrenget i sørlig retning, via noe hyttebebyggelse. Fremdeles rådet en nokså kald værtype, men det klare og fine vinterværet som hadde ligget over Helgeland i lang tid var nå definitivt over. Det hadde til og med begynt å snø da jeg var klar til start, og selv om det i grunnen kun var snakk om lett snødryss, så var det likevel nok til at sikten ble redusert. Å få se den vakre vintersola, som på julaften, var vel heller tvilsomt i dag.

Det er snø i lufta på vei oppover mot Litjfjellet.


Enn så lenge gikk det greit å ta seg fram – faktisk overraskende greit. Gikk på skaren oppover den slake fjellsida, langs noen myrdrag, til dels i noen gamle scooter- og fotspor. En scooter viste seg for øvrig nede i lavlandet.

Noe av det jeg hadde sett mest fram til var utsikten over det relativt store Majavatnet, like vest for Litjfjellet. Etter hvert som jeg kom høyere fikk jeg da også en viss utsikt, men på ingen måte så storslått som det kunne vært i klart vær.

Utsikten mot Majavatnet er dessverre ikke optimal i dag.


En enslig hvit rein kom til syne, før den forsvant like fort igjen. Snart var jeg oppe på topp 626, og kunne se ned mot Tomasvatnet på østsida.

Med turen over det lettgåtte Kvannfjellet friskt i minne, hadde jeg forhåpninger om et tilsvarende terreng bortover Litjfjellet. Men der var jeg nok litt for optimistisk. Litjfjellet hadde en noe annen karakter, og framstod mer knausete og med flere små, men bratte skrenter. Dermed ble jeg av og til tvunget litt nedover i fjellsida i stedet for å følge ryggen.

Tomasvatnet kommer til syne på østsida av fjellet.


Bare skare.


Etter drøyt to km gange mot sør stod jeg imidlertid på toppen av Litjfjellet (631 moh), og så rett ned mot husene på Sole i Smalvassdalen på østsida av fjellet. Også Smalvatnet, sør for Smalvassdalen, var synlig, og i nordvest bredte Majavatnet seg.

Det gikk veldig greit å ta seg nedover fjellsida et stykke sør for toppen, og jeg kom ned ved Majahaugen. Nye E6 ble fulgt til det særpregede Majavatn Hotell, men derfra gikk jeg langs gamle E6, som praktisk talt går helt nede i vannkanten.

Toppen av Litjfjellet med Smalvassdalen nedenfor.


Jeg ser meg tilbake.


Majavatnet i vinterdrakt.


Nede i skogen kommer jeg forbi et jakttårn.


Majavatn Hotell i sørsamisk stil.


Etter et lite opphold startet det opp å snø igjen, og det begynte dessuten å mørkne. Passerte en familie som hadde laget skøytebane ute på Majavatnet. Ungene gikk på skøyter det de var gode for, mens faren stod med stoppeklokka og heiet dem fram. Bare noen få dager tidligere hadde det vært blank stålis på alle vann i området, så forholdene var nok gode for denne type aktivitet. Gikk til slutt innover Tomasvassveien mot bilen, som måtte kostes for snø.

4,5 km i luftlinje er det over Majavatnet fra øst til vest.


Det begynner så smått å snø igjen.

You may also like...