Melfjorden

Tur nr. 364 / 21. mai 2009

stjerne

  • Start: 14:30
  • Framme: 18:25
  • Tilbake: 20:00
  • Vær: Delvis skyet / sol → lettskyet / sol.

melfind.JPG

En uinntakelig barriere

melfjkaDe ruvende Skaviktindan like vest for Svartisen var utpekt som turmål. Jeg hadde forberedt meg godt til denne fot- og skituren, og tatt rikelig med mat og drikke med. Etter en 2,5 t lang kjøretur fra Mosjøen og inntak av fast og flytende føde, var alt klart for start.

Grunnet det vanskelige fjellterrenget i området (jeg hadde tidligere gitt opp en tur i disse fjellene) hadde jeg møysommelig tegnet inn traseen på kartet. Startpunktet var litt nedenfor ei bru, ca. tre km ovenfor fjordbotnet. Jeg la i vei oppover ei li, men hadde ikke gått langt før jeg til min overraskelse kom på en sti. Da stien attpåtil var merket valgte jeg å følge denne. Det viste seg at den i grove trekk gikk der jeg hadde tenkt å gå. Ovenfor skoggrensen var den desuten vardet.

Jeg befant meg nå på det såkalte Nerloftet, et noen få hundre meter bredt og relativt flatt platå i fjellet, på nordsida av Melfjordbotnet.

melf2.JPG

Opp på loftet en tur.


Det kritiske punktet var å komme seg fra Nerloftet til Øverloftet, et høyereliggende og mye breidere platå. Fra før visste jeg at en svært bratt skrent skilte disse to loftene (omtrent som to gigantiske trappetrinn). Jeg hadde likevel forhåpninger om at et eller annet sted langs denne flere km lange skrenten skulle det la seg gjøre å ta seg opp.

melf5.JPG

Stien bortover Nerloftet er grei å følge.


Førsteinntrykket da jeg kom opp på Nerloftet var at det så umulig ut. Men ettersom jeg fulgte en vardet sti vestover, hadde jeg et håp om at denne stien kanskje skulle sno seg opp ei kløft i fjellet. Det gjorde den imidlertid ikke.

Tok av fra stien, satte fra meg sekk og skipose, og klatret opp en bratt gressbakke opp mot flogene for å gjøre noe rekognosering. Etter å ha undersøkt forholdene i to forskjellige kløfter, på hver sin side av en stri bekk, konkluderte jeg med at det var tilnærmet umulig å komme seg opp på Øverloftet, spesielt med sekk og ski.

melf7.JPG

Her var det stopp! Denne barrieren av fjell hindret meg i å komme meg opp på Øverloftet.


Var litt rådvill om hva jeg skulle gjøre videre. Været ble bare bedre og bedre, og det var lenge igjen av dagen. Jeg fant ut at jeg ville fortsette å gå Nerloftet videre vestover. Det viste seg at det var flere flotte utsiktspunkter frampå kanten mot Melfjorden. Langt ute i fjorden så jeg Telnestinden og en annen tind som muligens var Våtviktinden. I nord gorde Høgtuva og Gjervalhatten mye ut av seg.

melf10.JPG

I fjellområdet mellom Melfjorden og Sjona inntar Gjervalhatten en sentral posisjon.


melf11.JPG

Melfjorden. Langt der ute får jeg øye på Telnestinden og Våtviktinden.


melf16.JPG

Det er en svært spesiell natur her. En foss kaster seg hodestups nedover flogene fra Øverloftet.


Merkingen av stien opphørte. I stedet dukket det opp mange små treskilt med lokale navn risset inn. Stien var likevel tydelig, og den begynte å sno seg nedover mot fjorden. Fant ut at det skulle være mulig å gå langs fjorden innover mot fjordbotnet, slik at jeg slapp å gå hele veien tilbake, noe som viste seg å stemme.

Da jeg kom ned mot fjorden satte jeg meg ned og studerte landskapet på nordsida av Melfjorden utover. Noen få km lenger ut, ved Ramnskardet, så det greit ut å ta seg opp på fjellet. Dog må man gå et stykke utover fjorden gjennom tettvokst skog (om man ikke har tilgang på båt da), og oppover ei bratt li.

melf19.JPG

Langs veien oppover mot bilen kom jeg i prat med en fjellvant Melfjordværing. Han kunne bekrefte at det ikke var mulig å komme seg opp fra Nerloftet til Øverloftet der jeg hadde prøvd meg, og at det var vanlig å ta seg opp på Øverloftet via Ramnskardet.

Lærte mye om landskapet på denne turen og blir nok å prøve meg igjen. Normalt sett synes jeg kartverkets M711-kart er til å stole på, men under kartstudiene i forkant av denne turen hadde jeg latt meg lure. Grunnen er at høydekotene mellom 400 m-koten og 500 m-koten simpelthen er fjernet fra kartet. Man får dermed et inntrykk av at terrenget er slakere enn det faktisk er i virkeligheten.

Navnet på fjorden skal visstnok være en forkortelse av “mellom”, altså “fjorden i mellom”. På nordsida av Melfjorden ligger Nordfjorden, og på sørsida Sørfjorden. Enkelt og greit!

You may also like...