# 278 • 24. desember 2004

Som julekvelden på kjerringa

Også i år ville jeg ta meg en skitur før juleribba var serveringsklar. Turen gikk opp gjennom granskogen i Graneskogen. Jeg fulgte veien som går til Haustreisa, forbi Grane kirke og et par gårdsbruk. Vel 1,5 km langs veien tok jeg av mot venstre, og fulgte en kjerrevei som går parallelt med bilveien. 15 – 20 cm laussnø syntes jeg ikke gjorde noe særlig, og jeg vandret i jevnt tempo gjennom den storvokste skogen mens snøen lavet ned. Det var lett å se at en snøfreser hadde brøytet veien her for en tid siden.

Men etter hvert tok de gode forholdene slutt, og det ble et blodslit å baske seg gjennom 30 – 35 cm snø, samtidig med at terrenget ble brattere. Men til slutt sto jeg under Almdalstuva, på kanten til Almdalen, der jeg ga meg.

Nedover gikk det betydelig lettere, selv om jeg brøytet mye snø i nedoverbakkene. Jeg bestemte meg for å prøve å lage et bål. Det var ingen enkel sak med all tørrkvisten dekket av snø. Men vha. tennbriketter og matpapir så det omsider ut til å fatte i, og jeg kunne sette meg godt til rette. Men som julekvelden på kjerringa begynte det å rase snø ned fra grantrærne rundt, og både bålet og sekken ble begravd under snøen. Den siste biten ned mot Grane gikk fort.

Møtte et par stykker som var ute og gikk. Da jeg nærmet meg bebyggelsen var det allerede begynt å bli mørkt, og jeg så lysene fra kirka, der det var julegudstjeneste. På kirkegården brant det mange fakler. Skikkelig “postkortstemning”.

Mange dyrespor var å se på denne skituren. Så f.eks et litt større dyr som hadde ligget inni en stabel med ved (!), før det hadde hoppet ut og sprunget til skogs. Det snødde konstant på hele turen – uten opphold, og bilen var dekket av et nesten ti cm tykt lag med nysnø da jeg kom tilbake. Selvfølgelig greide jeg å sette den fast, og sto ei god stund og spant før jeg kom meg laus.

Etter disse fysiske utskeielsene var det bare å komme seg hjem, ta seg en dusj og få på finstasen, før juleribba kunne fortæres.