# 340 • 6. – 7. juni 2008

Dag 1 (av 2): Eidetinden

Nattlig fjelltur – med observasjon av hval

Været var upåklagelig da Bjørnar, John-Sindre, Børre og jeg ankom naturområdet Låter på Kjerringøy. Etter å ha lett litt etter en egnet teltplass så vi plutselig et bord med benker ikke langt unna der vi hadde parkert. Det viste seg at det var den perfekte leirplass: flatt og fint å sette opp teltene, rett ved en bekk og åpent og fritt beliggende ut mot storhavet. Da teltene var satt opp var det fram med engangsgrillene, og snart gumlet vi pølser som bare det. Nå var også Jan ankommet.

En liten time seinere var vi på vei med lette sekker oppover lia, i den hensikt å bestige den markante Eidetinden. Skjønt – lett og lett, jeg var nok den som hadde tatt med meg mest, og hadde mitt svare strev med å følge på resten oppover. Det kjentes dessuten godt at jeg hadde en fjelltur i beina fra gårsdagen.

Vi fulgte en ganske god sti som gikk langs en rørledning. Ved et drikkevatn var vi så å si ved skoggrensen, og her fikk vi slukket tørsten for en stakket stund.

Drikkepause.

---

Videre var det greit å ta seg oppover den jevne og ikke altfor bratte fjellsida. I ellevetida sto vi på toppen av Eidetinden (1020 moh.) og så utover et storslått landskap.

Børre er fornøyd med å være på toppen.

---

Langt ute i vest, på den andre sida av Vestfjorden, lå Lofotveggen med sine lyseblå tinder. Enda lenger ut lå Mosken og Værøya. Vi skimtet til og med fuglefjellene ved Røst, ca 13 mil ute i havet! I nord og øst hadde vi utsikt mot et uendelig tindelandskap i Steigen og Nord-Salten, og ganske nært innpå i sør – det kjente klatrefjellet Strandåtinden.

“I det siste har jeg tænkt og tænkt på Nordlandssommerens evige dag” (Sitat fra Knut Hamsuns “Pan”).

---

Midnattssola lyser over Lofotveggen. I forgrunnen fjell i Steigen.

---

John-Sindre er ikke snau…

---

Et “uendelig” tindelandskap i øst.

---

Hurtigruta passerte teltleiren vår, langt der nede. Sola hadde nå gjemt seg bak noen fjell, og det ble fort kjølig i bare shorts og tynn treningsjakke. På vei nedover fikk jeg nesten umiddelbart problem med mitt høyre kne, og jeg valgte å ta det rolig.

På tide å gå ned igjen.

---

Jeg gikk i lag med Jan, mens de andre hastet nedover. Vi hadde ikke gått langt før et nesten uvirkelig syn åpenbarte seg. Like utenfor kysten boltret det seg mengder av hval! De opererte i flokker på ca 6 – 10 individer. Totalt så vi kanskje så mye som 25 – 30 hval. Fikk seinere vite at det var grindhval vi hadde sett. En flott naturopplevelse denne sommernatta! Vi så for øvrig fire ryper på turen, samt noen klatrere i profil på vei opp mot Strandåtinden.

---

Dag 2 (av 2):

Vel nede igjen hadde John-Sindre og Bjørnar tatt kveld, og Børre var i ferd med å avslutte dagen. Kun Jan og jeg var giret på å ta oss noen halvlitere. Jeg satte de seks ølboksene til avkjøling i bekken, før vi stelte i stand litt nattmat på grillen.

Da jeg god og mett skulle gå å hente meg en øl kunne jeg rett og slett ikke finne dem igjen. Alle ølboksene var borte vekk! Plutselig oppdaget Jan at det lå og fløt en ølboks et godt stykke ute i bekkeosen. Floa hadde rett og slett gått opp i bekken og hentet med seg ølboksene. Jeg så nå at også resten av ølboksene mine lå og fløt ute i osen. Her var det bare en ting å gjøre! Kun iført boxershorts vasset jeg ut i det kalde vatnet og fikk samlet ølene vha en lang grein. Jan sto på land og tok i mot. Etter fjelltur og ufrivillig bading var det ekstra godt å slukke tørsten.

Vi fant så ut at vi ville gå oss en tur langs veien. Storvokst osp vokste her ute i havgapet. På tilbaketuren fulgte vi svabergene i fjæra. Sola var allerede ganske høyt på himmelen nå. Plutselig fikk vi se to “klumper” oppå en bergknaus. Vi så at det var ørn.

Tilbake i teltleiren åpnet jeg min fjerde og siste halvliter mens Jan gikk og la seg. Ikke lenge etter var også jeg krøpet ned i soveposen. Jeg hadde gjort tabben med å vrenge soveposen og henge den til lufting på teltet, før jeg for på fjellet. Lufta hadde blitt nedkjølt og kondensert i kontakt med soveposen, og gjort den klam og fuktig. Men jeg fikk da sove.

Da vi våknet opp igjen var Børre forduftet, og Bjørnar og John-Sindre satte alt inn på å nå ei ferge, mens Jan og jeg coolet den litt. Etter å ha samlet sammen utstyr og søppel, og demontert teltene, var også vi klare til å kjøre til Bodø i tolv-tida.