# 178 • 29. mars 1999

Forandring fryder

Valgte en litt annen trase på årets runde enn det jeg har gjort tidligere. Gjennom Dempa holdt jeg lenger mot øst. Jeg gikk også hele veien langs Langvatnet, helt til Karidalsbekken, før jeg begynte å kjøre nedover. Herfra var det en kjerrevei hele veien nedover mot Vestersidveien som var lett å følge. Dette er den beste nedkjøringen jeg har hatt noen gang, og mye bedre enn å baske seg ned gjennom den tettvokste granskogen lenger nord på Langvassåsen.

For anledningen hadde jeg lånt pappas ski og skisko. Skiene var adskillig lettere enn mine egne, og manglet stålkanter, men jeg klarte meg bra ettersom føret var rimelig medgjørlig. Dvs. et tynt lag med kram snø oppå noe hardere snø. Bak Litjfjellet og nede i Dempa var det en god del vind. Fikk likevel laget meg et bål som brant i nærmere to timer.

Jeg ble vitne til en elg ute på Langvatnet. Men da den fikk teften av meg forsvant den bak et nes og i skjul. Litt etter krysset jeg de ferske elgsporene på Langvassåsen. Ellers så jeg åtte ryper på turen.

I Stavassveien gikk det ei gammel skiløype, og langs den ubrøytede Vestersidveien var det både ski- og scooterløype helt sør til Finn David Lunds gård. Derfra var veien brøytet. Vårløsninga var tydeligvis på vei med morken is, sørpe og noen bare flekker her og der.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999.