Tur nr. 141 / 20. juli 1996

stjerne

  • Start: 10:10
  • Framme: 11:15
  • Tilbake: 14:10
  • Vær: Sol fra klar himmel.

I solveggen

Det meste var klappet og klart for ukesturen i Børgefjellet som jeg skulle gå i gang med i morgen. Så da jeg ble invitert til en liten familiesammenkomst på tante Åses hytte i Kvanndalen, like sørvest for Mosjøen, slo jeg til.

Jeg fant en god parkeringsplass nederst i Øydalen, og fulgte gangveien videre oppover den granbevokste dalen. Dette er et populært nærturområde for folk fra Mosjøen, med utgangspunkt bare få minutter unna byen. Jeg møtte da også en del folk på turen.

Etter noen få km tok jeg av fra hovedstien, og rundet Eriklihatten på nordsida, før det bar sørover en drøy km langs en smalere sti. Jeg kom snart til den vesle hyttegrenda, som ligger på tomta til den for lengst nedlagte gården Kvanndalen.

Kvanndalen i Vefsn.


Jeg tråkket inn på tunet til hytta, og der ble jeg tatt i mot av tante Åse og barnebarnet Jørn Gunnar, foruten mamma og pappa som var på besøk. Også søstra mi, Merethe, hadde tatt turen. Satte meg ned i solveggen sammen med dem og fikk servert nykokt kaffe.

Det var en knallfin sommerdag uten en sky på himmelen. Varmt var det også. Selve hytta er ikke stor – men den har sjel, og er oppsatt av Gunnar Kvanndal. Gunnar var for øvrig delaktig i arbeidet med gjenreisingen av den gamle Fjellgården i Skjørlægda.

I solveggen.


Mannen med ljåen.


Tilbaketuren forløp veldig greit, og det var bare en nytelse å ta seg nedover Øydalen denne flotte dagen. At jeg hadde glemt støvlene gjorde ingen verdens ting, da det var tørt i terrenget og fint å ta seg fram i bare småsko.

For den som ønsker å lese litt om historien til den gamle gården i Kvanndalen, legger jeg ut en artikkel av Reidar Svare fra 1972 her, hentet fra nettstedet drevja.com. For øvrig kan det nevnes at komponisten Johan Kvandal har navnet sitt fra Kvanndalen i Vefsn.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1996.