Tur nr. 18 / 18. mai 1990

stjernestjernestjerne

  • Start: 12:05 (Båfjelldalen)
  • Framme: 12:50
  • Tilbake: 14:20
  • Starttemp.: Ca. + 5°C
  • Vær: Overskyet. Haglbyge.

I steinbukkens tegn – på tur med veteraner fra andre verdenskrig

Under gårsdagens 17. mai-arrangement hadde pappa fått nyss om at et følge med interessante personligheter, deriblant flere veteraner fra andre verdenskrig, hadde tenkt seg på tur til Steinbukken – en eiendommelig steinformasjon på Båfjellet. En av deltakerne var en polakk, som under krigen var stasjonert i Norge. I 1945 hadde han gjort noen inskripsjoner på nettopp Steinbukken, som de ville prøve å finne igjen. Da det viste seg at jeg fikk mulighet til å være med følget, slo jeg selvfølgelig til.

I to biler kjørte vi fra samvirkelaget i Svenningdalen til Båfjelldalen, der vi startet. Turfølget bestod av Sverre Heggnes (f. 1919), Rebekka Stene (f. 1926), Leif Bogfjelldal (gårdbruker i Båfjelldalen), Trond Brennhaug (ordfører i Grane kommune), den allerede nevnte polakken og Magne Bakken fra Tosbotn med sin polske hustru. Sistnevnte fungerte som tolk i dag for hovedpersonen i følget – den polske krigsveteranen, som sammen med norske soldater kjempet mot okkupasjonsmakten på 1940-tallet.

Dette celebre selskapet fikk altså en fersk 17-åring anledning til å menge seg med. Leif, som hadde med seg hunden, ledsaget oss fra heimgården sin og oppover mot Finnskardet. Det lå fortsatt en del snø i skardet, men det gikk likevel greit å ta seg vestover og frampå kanten mot Svenningdalen.

Snart var vi framme ved Steinbukken, og saumfaringen av den framstående kampesteinen kunne begynne. Etter litt innsats fant vi de 45 år gamle ristningene. Det stod: “Polakk i Norge 1945” skrevet på polsk.

Tilfreds med å ha funnet igjen denne enkle, men symboltunge inskripsjonen, kunne vi ta fatt på turen tilbake. Inne i bjørkeskogen i Finnskardet stelte vi i stand et lite bål, og snart vanket det nykokt kaffe på alle mann. Med “tolk” til stede gikk praten ganske uproblematisk mellom nordmenn og polakker, og det var interessant å sitte ved flammene og lytte til de tilårskomne frihetskjemperne. I bilen, på vei tilbake, fortalte Sverre om lange vandringer han hadde gjort i fjellene da han var ung og sprek.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.