# 190 •31. oktober 1999

Langs elvebredden

En litt original ide om å følge Trondheims byelv, Nidelva, fra utløpet i Trondheimsfjorden og oppover til godt utpå landsbygda hadde godgjort seg ei stund. Denne høstdagen skulle ideen testes ut.

Jeg startet vandringen ytterst på Pir II, som stikker ut i fjorden, og gikk langs havneområdet oppover mot Bakke bru. Videre gikk turen på brosteinsbelagte gater langs gammel og pittoresk trehusbebyggelse på Bakklandet. Bydelen har en aura av forgangen tid, og framstår som en fredelig oase i et ellers hektisk sentrumsområde.

Den gamle bybro ble passert, men jeg gikk ikke over. I stedet gikk jeg ned mot elvepromenaden – en grusbelagt gang- og sykkelvei som følger sørbredden av elva vestover mot Øya og Nidarø. Dette er etter min mening et av de fineste områdene i hele byen, og går bl.a. forbi det særegne Studentersamfundet. På den andre sida troner den majestetiske Nidarosdomen.

Ytterst på Nidarø ligger Nidarøhallen (i dag kalt Trondheim Spektrum). Her gjør også Nidelva (eller Nidar, som er det eldre navnet på elva) en nesten 90 graders helomvending, og går fra nå av i sørøstlig retning. Jeg passerte Regionsykehuset (i dag St. Olavs Hospital), og gikk inn på den vakre gravlunden på Dalsenget. Jeg fortsatte så over Stavne bru, hvor det også går et jernbanespor over, langs den traffikerte Osloveien, og over Sluppen bru. Dermed var jeg tilbake igjen på østdida av elva.

Fra Sluppen bru gikk jeg rett ned mot elva, og fulgte den idylliske Nidelvstien forbi nedre Tverreggen og Leirøya mot nedre Leirfoss. Langs nevnte sti var det satt opp en del interessante info-tavler. Gikk over nedre Leirfoss bru, før jeg fulgte Mellomfossveien til kraftstasjonen ved øvre Leirfoss.

Fra nå av fulgte jeg i stor grad upreparerte stier. Til å begynne med i kanten av åkeren på Hallstein gård. Etter hvert gjennom skog. Det var leirjorda som regjerte i dette området. Oppe ved Tiller gård kom jeg på bilvei igjen. Her ble jeg stoppet av tre unger, og ble avkrevd navn og penger for å kunne slippe forbi. Men omsider fikk jeg da – aller nådigst – passere gratis. Til slutt fulgte jeg Tillerbruveien over Tillerbrua, der turen ble avsluttet.

Passerte et par skredområder på turen og noen gigantiske sandavsetninger ved Ekle sandtak. Deler av ruta gikk langs Pilegrimsleden. Møtte massevis av folk som var ute på søndagstur, særlig i de sentrale strøk av Trondheim.

Denne turen skilte seg seg ut fra normen ved at jeg la den tvers gjennom en by. Det er for øvrig første gang jeg følger ei elv oppover fra utløpet. Fikk i det hele tatt et godt innblikk i det trønderske kulturlandskapet – bygd såvel som by.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999.