# 228 • 3. april 2002

På hau

Vanligvis er denne turen en av årets første turer, men ikke i år. Hele Vestersidveien var is- og snøfri, så jeg bar skiene i skipose langs veien. Enda mer skog var hogget langs veien siden i fjor, og den var nesten ikke til å kjenne igjen den første kilometeren!

Det var ikke de store mengdene med snø i terrenget, men skiføret viste seg å være veldig fint, dvs. våt og hardpakket snø. Så fotspor som kom nedover mot Svenningdalen, og hadde jeg villet, kunne nok også jeg gått til fots på det faste underlaget.

Bak fjellet og i Dempa var det mange knauser som hadde tint fram. Jeg slo meg ned på en av disse, og min vane tro gikk jeg straks i gang med å lage bål. Rett nedenfor rant en bekk, og jeg slapp dermed å smelte snø til kaffevann. Men det var bratt ned mot bekken, og etter å ha fylt opp kaffekjelen mistet jeg balansen på vei oppover. Jeg datt bakover, og slo ryggen og albuen ganske hardt. Selv om jeg ikke hadde full førlighet i armen i flere dager etterpå, var det likevel ikke verre enn at jeg kom meg greit videre.

I Grønfjellet så jeg at det hadde gått flere ras. Langvassbekken var helt åpen, og på Langvatnet lå det sørpete is. Det milde været gjorde at jeg hverken trengte lue, votter eller jakke på turen – selv ikke da jeg satte meg ned. Så hverken folk eller dyr.