# 241 • 29. – 31. desember 2002

Dag 1 (av 3):

En sann prøvelse

Den siste turen i 2002 gikk til Krutådalen, på østsida av Røssvatnet. John-Sindre hadde fått låne ei hytte gjennom Nord-Norges salgslag, og sammen med ham kjørte Jan, Bjørnar og jeg fram til hytta, som lå lett tilgjengelig ved veien.

Det var isende kaldt da vi kom fram i halv åttetida, og det var en påkjenning bare å bære sekker og annet utstyr fra bilen til hytta. Det ble likevel fort varmt i hytta, som holdt en god standard. Den kunne skilte med innlagt strøm og en stor vedovn, som etter hvert varmet godt. Vann måtte vi imidlertid hente selv. Ved hjelp av et isbor kunne vi bore oss ned gjennom den tjukke isen på Krutåga.

Utedoen måtte utpå kvelden besøkes – også dette en sann prøvelse i under 20 minusgrader! Vi avsluttet med et par øl, før vi tok kveld.

Dag 2 (av 3):

Kuldesjokk og kruttrøyk

Om det var kaldt i går, fikk vi oss et aldri så lite sjokk da vi så ut av vinduet og sjekket gradestokken. Intet mindre enn 31 minusgrader viste den! Det var likevel ingen tvil om at vi ville på tur, tross den ekstreme kulden.

Det ble en kortvarig, men fin skitur til Tuva, en høyde med en strålende utsikt utover det store Røssvatnet. Vi så bl.a innover Vesterbukta og Røssvassholmen. Bak oss lå den karakteristiske Krutvassrøddiken badet i rød-rosa vintersol. Det samme gjorde Krutfjellet, Kjerringtinden og Dårtindan langt oppe i nordvest.

Skiføret var godt. Ingen dyr ble observert, men vi så  revespor. En av de aller kaldeste turene jeg noen gang har vært ute på! Bjørnar, som er en ekte lofotværing, påstod at han aldri hadde opplevd så lave temperaturer før.

Vel nede på hytta igjen slappet vi av, spiste middag med dessert, før øl, vin og whisky kom på bordet. For underholdningens skyld fant Bjørnar på at vi skulle holde appeller til hverandre. Vi hadde mange ønsker for det nye året. Bl.a ble det ytret ønske om oftere fellesturer. Muligheten for å ta oss en felles sydentur ble dessuten luftet.

Utpå seinkvelden for vi ut og skjøt opp fem raketter som jeg hadde tatt med. Det var et flott syn under en gnistrende stjernehimmel. Vi måtte jo som seg hør og bør avslutte året med litt kruttrøyk når vi nå engang befant oss her i Krutådalen! Betydelig mildere mot natt. Det kom til og med en snøbyge.

Dag 3 (av 3):

Tidlig på’n

Ettersom Bjørnar måtte rekke et tog, var vi nødt til å stå opp grytidlig. Vi spiste frokost, pakket sekkene, tok oppvasken, ryddet hytta og skrev i hytteboka, før vi forlot Krutådalen i halv nitida. Det ble mye stress på morrakvisten, ettersom vi hadde dårlig tid, men vi kom oss tidsnok til jernbanestasjonen på Trofors, og Bjørnar nådde toget sitt.