# 242 • 3. januar 2003

Det nye året begynte med ny kulderekord. Termometeret viste under 33 minusgrader da jeg startet hjemmefra, og dermed er den nesten tretten år gamle rekorden fra januar 1990 (tur nr. 2) slått!

I mørket la jeg i vei i et rolig tempo sørover Vestersidveien. Underveis rakk det å bli ganske lyst. Jeg passerte jernbanebrua, og bega meg oppover mot Hjortskardet.

Det ble en strabasiøs ferd, med 20 – 25 cm laussnø i terrenget. Prøvde å smøre skiene, men til ingen nytte. Mens jeg gjorde dette hørte jeg en hund gjø på motsatt side av Svenningdalen. Selv om den var langt unna, hørtes den bemerkelsesverdig godt. Jeg så ellers en del spurv.

Oppe i Hjortskardet var ikke skiføret mye bedre, og jeg bestemte meg for å snu omtrent midtveis i skardet. Opprinnelig var planen å ta seg opp på Sæterfjellet, selv om jeg vel visste at dette var temmelig urealistisk under de rådende forhold. Det var et nydelig skue da solskinnet gradvis begynte å krype nedover de hvite fjellsidene av Storklumpen og Gåsvassfjellet. På vei nedover fikk jeg se selve sola, sør i dalen.

På turen revnet truga til den ene skistaven, før jeg mistet den. Dermed ble balanseapparatet satt på ytterligere prøver. Da jeg kom tilbake hadde temperaturen steget med bare en halv grad. Denne dagen var det behagelig å gå med tjukk longs.