# 251 • 8. juli 2003

Alle gode ting er tre

Endelig klarte jeg å komme meg til topps på Storklumpen! To ganger tidligere hadde jeg startet på denne turen, men blitt stanset av henholdsvis dårlig dagsform og råtten snø. Heller ikke denne gangen skulle det bli noen parademarsj.

Det var varmt og godt da jeg startet på turen oppover Litjvegskardet. Det eneste irritasjonsmomentet var svartfluene. Ganske snart ble det imidlertid mer trekk i lufta, og fluene forsvant.

Over skoggrensen ble vinden sterkere, og tjukk genser og jakke måtte på. Så kom regnet. Først i form av yr, men etter hvert ble det duskregn. Oppover mot toppen sluttet det å regne, og vinden ble spakere. Det som nå bekymret meg var det lave skydekket som hadde festet sitt grep om fjellene rundt. Det skulle likevel mye til for at jeg også denne gangen skulle gi opp. I og med at jeg var såpass nært toppen vandret jeg inn i “tåkeheimen”, og etter hvert fikk jeg øye på den lille toppvarden (1326 moh.).

Jeg ble kun fem minutter på toppen ettersom jeg ikke så noen verdens ting. La ut skrivesaker i toppvarden, før jeg gikk ned igjen.

Under skyene hadde jeg fin utsikt mot bl.a Visttindan. Jeg så også fjell som Anddalshatten og Høyolmstindan ute ved kysten, der himmelen var klar. Litt etter stabiliserte skydekket seg på en høyde av 1150 moh. Hadde jeg startet turen en time seinere ville jeg trolig ikke ha forsøkt meg på toppen.

Under skyene kommer Visttindan til syne.

Jeg så tolv ryper på turen. Nede i skogen var det mange vindfall, og jeg la merke til at alle de knekte trærne hadde falt mot vest. Et av trærne kunne framvise tydelige årringer, og jeg fant ut at det måtte være minst 120 år gammelt.

Nedover skardet var jeg uvanlig opptatt av å lokalisere blomster, som jeg ville prøve å finne navnet på etter at jeg hadde kommet hjem. Fant bl.a engsoleie, issoleie, soleihov, fjellsmelle, fjellfiol og myrfiol.