# 253 • 8. – 9. august 2003

Dag 1 (av 2):

I vesterled

“MS Torgtind” fraktet meg til den lille øya Ylvingen, etter at jeg hadde ventet på fergeavgangen i flere timer – både i Brønnøysund og ved fergeleiet på Horn.

Etter å ha gått i land i lag med noen få andre, fortsatte ferga videre nordvestover mot Igerøy. Det er bestandig litt spennende å gå i land på ei ny øy som man aldri tidligere har besøkt, og gjøre seg kjent. Jeg kom i prat med noen ferierende, og spurte om de visste av noen velegnede teltplasser på øya. Det gjorde de visst ikke, så jeg var nødt til å stole på mine egne vurderingsevner.

Jeg passerte kapellet, og fulgte veien sørover noen km. Fant ut at jeg ville undersøke et sted på østsida av øya med det velklingende navnet Fagervika. Dermed tok jeg av fra veien og satte kursen dit. På tross av navnet var det ingen spesielt fin plass, men ettersom det hadde blitt såpass seint orket jeg ikke å se meg om etter et bedre sted.

Jeg så mengder av grågås, sel, og passerte dessuten kyr på beite. Men ikke noe fugleliv på natta, slik det som regel er i hekketida midtsommers på kysten.

Dag 2 (av 2):

Bare blåbær

Våknet opp til sol og blå himmel. I dag skulle Ylvingen for alvor utforskes! Fra teltplassen i Fagervika hadde jeg en flott utsikt mot Høyholmstindan og Anddalshatten inne på fastlandet.

Iført joggesko la jeg i vei sørover bergene langs fjæra mot ei fyrlykt. Plutselig mistet jeg fotfestet og skled. Ettersom berget hadde skarpe furer, slo jeg armer og hender til blods. Men det var ikke verre enn at det sved litt, og jeg gjorde ikke noe mer med det.

På Ylvingen – ei øy på Sør-Helgeland. I nord skimtes Mindlandet og De sju søstre.

Turen fortsatte mot Odden, sør på øya, før jeg snudde og gikk veien nordover. Omtrent midt på øya fant jeg ut at jeg ville ta av fra veien og gå opp mot Tyskhaugen, der det fantes noen bunkere fra 2. verdenskrig. Jeg tok meg ned i bunkerne, der det var mørkt og kjølig. Det rådet en dyster atmosfære over dette stedet. Over ei dør sto årstallet 1943 skrevet. 60 år er det altså gått siden det var aktivitet her.

Jeg gikk nedover mot veien igjen og tilbake til teltet i Fagervika, pakket sakene og fulgte veien til fergeleiet på nordspissen av øya. Ferga så jeg ligge ved kai på Igerøy. Ifølge ruteoversikten måtte jeg ringe mannskapet på ferga for å be dem komme innom Ylvingen, ettersom det ikke var fast anløp på denne fergeturen. Det var ingen andre reisende fra øya.

Snakket litt med et par gubber som jeg traff på veien til fergeleiet. Absolutt ingen biler møtte jeg på, men derimot flere syklister i alle aldre. Jeg både så – og ikke minst hørte grågåsa – som i disse dager begynner å gjøre seg klar til å trekke mot sydligere breddegrader. Grågåsa skal visstnok være opphavet til tamgåsa i Europa.

Jeg kom over anselige forekomster av storvokst og fullmoden blåbær over hele øya, og jeg måtte til stadighet stoppe for å ta meg noen munnfuller av disse saftige og velsmakende bærene. Prøvde for øvrig ut ei ny turbukse på denne turen, som fungerte utmerket til sitt bruk.

Vel om bord på ferga satte jeg meg i le utpå dekk med en iskald cola, og duppet av til den monotone motorduren. Ylvingen ble mindre og mindre, og til slutt bare en mørk strek i horisonten. Selv om øya i utgangspunktet kan virke ganske anonym, var den likevel interessant å besøke.