Stormdalen

Tur nr. 271 / 12. – 13. juni 2004

stjerne

Dag 1 (av 2):

  • Start: 17:05
  • Framme: 18:10
  • Starttemp.: + 12°C
  • Vær: Overskyet.

Der villmarka suser

Møtte Jan ved Storvollen i Dunderlandsdalen. Vi parkerte bilene og la i vei mot Stormdalen. Først gikk vi over ei hengbru over Ranelva mot gården Stormdalsheia, for så å følge en svært tydelig og lettgått sti oppover mot Stormdalen. Ettersom det var såpass seint på dag, fant vi ut at vi skulle slå leir ganske tidlig.

Da vi hadde kommet bort til Stormdalsåga gikk vi litt opp i lia og slo opp teltene. Vi kunne fra teltplassen se de gamle bygningene på Bredek på motsatt side av dalføret. Etter å ha fått i oss mat fant vi ut at vi skulle gå en kveldstur litt videre innover dalen.

Etter at teltene er slått opp, legger vi ut på en liten kveldsvandring.


Det var som forventet en storslått natur innover med høye, bratte fjellsider på begge sider av dalen. I dalbunnen under oss hørtes suset fra Stormdalsåga som gikk stor og stri med mye smeltevann fra Saltfjellets vidder.

Vi fulgte stien ca. tre km innover, til Skarpnesen. Her så vi at det hadde gått et enormt snøras i vinter. Raset hadde kommet fra Bredekfjellet på nordsida av dalen, altså på motsatt side av elva i forhold til der vi sto. Likevel lå det svære snøhauger også her på sørsida av elva, som for det meste var dekket av store mengder sand. Det var ellers ikke noe snø nede i dalbunnen. Dette ble vi stående å beundre ei stund.

Ved Skarpnesen, der et snøskred har gått tvers over dalen.


Mulig var det her ved Skarpnesen at det gikk et snøras i 2002 som demmet opp elva. Etter store nedbørsmengder ga snødemninga etter, og utløste en enorm flodbølge som skyllet nedover dalen. Hengbrua over Stormdalsåga (som ved normal vannføring hang fem meter over elva) ble revet med. Brua ble seinere på året montert opp igjen.

Flere steder langs elva hadde vært utsatt for kraftig erosjon, la vi merke til. Mye snø høyt oppe i fjellet var for øvrig å se. Vi gikk tilbake til teltene og tok ganske raskt kveld.


Dag 2 (av 2):

  • Start: 9:35
  • Framme: 12:20
  • Starttemp.: + 12°C
  • Vær: Delvis skyet / sol.

Ved granas nordgrense

Turen tilbake ble kort, men innholdsrik. Vi kom oss opp allerede i åttetida. Det var vi nødt til, ettersom jeg skulle rekke et tog seinere på dagen.

I stedet for å følge samme vi tilbake gikk vi en annen sti som tok oss til Granneset, Bredekforsen og Bredek. Vi hørte buldringen fra Bredekforsen og tok av fra stien for å ta den nærmere i øyesyn. Det var en svær foss! Mye større enn det jeg hadde forestilt meg – sikkert 40 m høy. I tillegg var det stor vannføring i Stormdalsåga, slik at fossen fortonet seg ekstra imponerende.

Bredekforsen gjorde et mektig inntrykk.


Vi gikk videre mot Granneset, og trasket gjennom storvokst granskog. Det er nettopp i dette området at granas naturlige nordgrense (med sørlig innvandring) ligger. Det finnes enkelttrær eller grupper av trær også på nordsida av Saltfjellet, men ikke som skog. Ved Granneset drives det detaljert forskning på vegetasjon, jordkjemi og trærnes tilstand.

Hovedbygningen på Granneset var restaurert og i god stand. Det sto også andre bygninger rundt et tun. Grillplass var det også der. Huset var låst da vi var der, men det bruker visstnok vanligvis å stå åpent for vandrere.

Granneset, ved granas naturlige nordgrense.


Etter besøket på Granneset tok vi på nytt en titt på fossen, men fra en litt annen vinkel. Vi så nå hele fossen forfra. Så bar det utpå den nye hengebrua over Stormdalsåga, før vi fortsatte til vestre Bredek. Stien var brei og fin og forseggjort. Enkelte steder så det ut som den var bygget opp som en slags kjerrevei for veldig lenge siden.

Bredekforsen forfra.


På vei mot Bredek må vi på hengebru over Stormdalsåga.


Den gamle fjellgården Bredek syntes vi hadde en usedvanlig flott beliggenhet, litt oppi dalsida under Bredekfjellet med utsyn mot flere fjell og daler. Gården var i drift fra 1830-tallet til den ble fraflyttet såpass seint som i 1965. I dag blir bygningene og kulturlandskapet holdt godt i hevd av Rana museum, og er flittig besøkt av både skoleklasser og turfolk (kilde: Wikipedia).

Både Bredek og Granneset var avsidesliggende fjellgårder. Enda mer avsides lå imidlertid nordre Stormdalen gård, hele åtte km oppover Stormdalsåga. I likhet med Granneset er det også der lagt til rette for overnatting.

Bredek.


Fjellgården lå nok avsides til, men flottere omgivelser skal en lete lenge etter.


Rana museum tar vare på og vedlikeholder både bygningene og kulturlandskapet.


To hengbruer til ble gått – først over den lille Bredekåga og så over Tespa. Vi kom nå på selve hovedleden over Saltfjellet, i nederste del av Tespdalen. Denne leden fulgte vi ned til Bjøllånes, før vi gikk ei bru over Ranelva og til Storvollen.

På slutten av turen traff vi på en del turvandrere, men ellers var det svært lite folk å se. I Tespdalen ble vi vitne til tre rein. Det er lenge siden Jan og jeg var på telttur sammen sist. Vi må helt tilbake til sommeren 1999!

You may also like...