Tur nr. 316 / 21. januar 2007

stjerne

  • Start: Ca. 11:45
  • Tilbake: 17:45
  • Starttemp.: – 16°C
  • Vær: Lettskyet / sol → klart.

Under en tindrende stjernehimmel

Endelig var vinteren kommet, og jeg var lysten på en skitur i det nydelige januarværet. Men dessverre var snøen såpass laus, at den eneste muligheten jeg hadde var å følge en vei. Ettersom det ble en såpass sein start, og at det var såpass kaldt, var jeg innstilt på en veldig kort tur et lite stykke langs Vestersidveien. Det ble til en av tidenes lengste dagsturer på ski!

Jeg hadde hverken med meg sekk, mat, drikke eller ekstra klær. Likevel var det så fint å følge veien at jeg besluttet å gå helt til Trofors. Men da jeg nærmet meg kommunesenteret i Grane, fant jeg ut at jeg ville gå så langt som veien gikk – til Nedre Svenningdal. Jeg passerte fabrikklokalene til Svenningdal AS, og snudde ikke før jeg var på Kumoen og kunne se over til Fellingfors-gårdene.

Sola skinte fra sør, og farget de snødekte fjellene i en gyllen farge. Men allerede i ett-tida forsvant den bak fjellene i vest. Jeg smurte med grønt i vinterkulda, og det viste seg å være et godt valg. Skiene satt godt i motbakkene og jeg hadde god glid nedover. Den holdt dessuten lenge.

Tilbaketuren ble lang. Allerede før jeg skulle ta til på den var jeg ganske sliten. Jeg tok det med ro, og av og til måtte jeg ta av meg skiene og sette meg ned i veikanten. Hver gang jeg satte meg ned holdt jeg på å duppe av, men på tross av slitet klarte jeg å nyte turen.

I skumringa var det stemningsfullt i den djupe granskogen. Etter hvert dukket det opp en liten flik av en måne i sørvest. Den var skarp og vakker. La dessuten merke til noe jeg sjelden har sett før – nemlig den mørke delen av månen. Noen stjerner viste seg over fjellranden i øst, og da mørket for alvor kom ble det en fantastisk stjernehimmel. Mens jeg stod og hvilte på skistavene lot jeg blikket fare ut i verdensrommet, milliarder av år bakover i tid. Oppdaget også en satelitt som jeg fulgte med øynene over himmelen.

Jeg syntes det ble kaldere, noe som var spesielt merkbart i nedoverbakkene, og da jeg omsider kom tilbake viste termometeret – 19 grader. Jeg ble usedvanlig sliten, og det var godt å endlig kunne spenne av seg skiene. En del folk å se mens det fortsatt var dagslys. På Trofors var det kommet opp et nytt tre-etasjes leilighetskompleks og en ny kafé, Møteplassen. Jeg tilbakela godt og vel 35 km på denne skituren.