Svartisen (Botntinden)

Tur nr. 325 / 6. – 8. juli 2007

stjernestjerne

Dag 1 (av 3):

  • Vær: Lettskyet / klart.

På sandgrunn

Etter en lang kjøretur fra Brønnøysund kom Jan og hentet meg på fergeleiet ved Forøy i Meløy kommune. Vi kjørte til Fykan, innerst i Glomfjorden, og videre anleggsveien oppover langs Fykanåga.

Det viste seg vanskelig å finne teltplass, så vi bestemte oss for å sette opp teltene våre på ei grusslette, der veiene fra Holmvassdammen og Storglomvassdammen møtes. Ekstremt stor vannføring i elvene, som gikk langt over sine bredder. Etter litt plunder med teltene laget vi oss mat, før vi tok kveld i halv to-tida.

På sandgrunn.


Dag 2 (av 3): Botntinden

  • Start: 11:25
  • Framme: 15:55
  • Tilbake: 19:55
  • Temperatur: + 20°C
  • Vær: Delvis skyet / sol → overskyet. Sterk vind på breen.

Første møte med Svartisen

For første gang skulle Jan og jeg utforske Svartisen. Vi kjørte et kort stykke med bil oppover anleggsveien, før snøfonnene stoppet oss. Veien videre var delvis bar, og vi fulgte den helt opp på demningen.

På vei oppover mot Holmvassdammen. 


Været virker lovende.


Det enorme Storglomvatnet var nesten fylt til randen, og vi skjønte med ett hvorfor elvene gikk så strie. Landets største vannmagasin sto ferdig i 1997, og forskjellen på maksimum og minimum vannstand er hele 125 m.

Storglomvatnet er Norges største vannmagasin.


Store bretunger av oppsprukket blåis veltet seg nedover mot vatnet på sør- og vestsida. Det så for øvrig greit ut å komme seg på breen. Jeg skiftet til skisko og satte igjen fjellskoene.

På Holmvassdammen.


Adkomsten til breen virker grei.


Skituren startet med å følge ei snørenne oppover mot breen, og etter kort tid var vi på vestre Svartisen, Norges nest største isbre.

Denne snørenna går opp i vestlig retning fra Holmvassdammen, og viser seg å være en ypperlig innfallsport til vestre Svartisen. 


Målet var en bestigning av Snøtinden på motsatt side av breplatået, men ettersom været på kort tid hadde forverret seg markant, gnaget tvilen om det var forsvarlig å legge ut på breen. Det hadde skyet over og blitt adskillig mer vind, og vi så at flere av toppene på austre Svartisen ble tildekket av skyer.

Oppe en snøfri høyde (1260 moh.) bevilget vi oss en pause. Herfra kunne vi se tvers over breplatået og toppene i sør. Snøtinden virket mye nærmere enn den i virkeligheten var (12 km). På en måte var det fristende å legge i vei over breen, men været var rett og slett for ustabilt. Vi bestemte oss i stedet for å bestige Botntinden (1217 moh.), ca. 1,5 km lenger vest. Den var noe lavere enn høyden vi nå var i ferd med å forlate, men mer markant.

Truende skyer over austre Svartisen.


I den sterke vinden er vi skeptiske til å legge over det store breplatået.


Høyde 1260 er fri for snø og is. Til gjengjeld er her mer enn nok stein.


Den mektige Helgelandsbukken ruver godt også fra denne vinkelen.


Åmnøya og Bolga ute i havgapet.


Jan og jeg bestemmer oss for å ta oss opp på Botntinden (1217 moh.).


Selv om tinden ikke er blant de høyeste ved Svartisen, så virker den likevel forlokkende med sin markante profil. 


Mens Jan beholdt skiene på helt til topps, valgte jeg å ta meg oppover til fots, da jeg fikk trøbbel med skifellene. Den faste snøen gjorde dette helt uproblematisk.

Oppe på Botntinden tok utsikten nesten pusten fra oss. Rett under oss, over 1200 m lenger ned, så vi utover den vakre Holandsfjorden. På sørsida tronet den mektige Helgelandsbukken, omgitt av Svartisens bretunger. Også på nordsida av fjorden var det høye og ruvende fjell. Ute i havet så vi bl.a. Træna, Rødøya, Åmnøya og Bolga. Værøya og Mosken ytterst i Lofoten var også synlige. Til denne utsikten la vi oss på rygg og duppet av lenge og vel.

En overraskende storslått utsikt fra toppen.


 Det blir en god hvil på Botntinden, før vi tar fatt på tilbaketuren.


På vei tilbake blåste det ytterligere opp på breen, men etterhvert som vi kom lavere spaknet det mer og mer, og det ble dessuten mildere. Det gikk som en drøm å ta seg nedover mot dammen. Jeg tok på meg fjellskoene igjen, før vi fortsatte til fots nedover anleggsveien.

En del folk å se. I starten så vi seks turister i Holmvassdalen, og på tilbaketuren traff vi på en svenske og et par turgåere. To fjellvåker ble observert da vi tok på oss skiene, og da vi kom tilbake var de fortsatt i full vigør. Vi så dessuten en fjellvåk ved leirplassen seinere på kvelden.

Etter et godt måltid med pølser og brød kjørte vi en tur til Glomfjord og Ørnes på kvelden, før vi la oss i teltene relativt tidlig.


Dag 3 (av 3):

  • Avskjed: 9:30
  • Starttemp.: + 20°C
  • Vær: Lettskyet /klart.

Og i dag kom knallværet…

Været virket minst like lovende som da vi startet turen mot Svartisen i går, men ingen skyer var å se. Hadde vi fått et slikt vær i går ville vi nok ha satset på å gå over Svartisen og besteget Snøtinden. Men både Jan og jeg var fornøyde med turen og introduksjonen til Svartisen, og begge var innstilt på å komme tilbake i årene framover. Det viste seg at det var mye enklere å ta seg opp på vestre Svartisen enn det jeg hadde forventet meg. Vi spiste og pakket sammen, før Jan kjørte meg til fergeleiet.

Mektige tinder innerst i Holandsfjorden.   


Til Svartisen kommer vi tilbake!


Den originale teksten fra 2007 ble bearbeidet i 2017. Da ble det for øvrig supplert med flere bilder.

You may also like...