# 326 • 30. juli 2007

I ærfuglens rike

Endelig lot det seg gjøre å komme seg til Lånan, dette knøttlille egg- og dunværet ytterst i havgapet. I flere år hadde jeg planlagt tur dit, men uten å ha gjort noe helhjertet forsøk. I år hadde det høyeste prioritet, men lett skulle det ikke bli. På det første forsøket var alle billettene utsolgt. Neste gang var ferga til Vega kansellert. Begge gangene skulle Lene og jeg ta turen sammen. Denne mandagen kunne ikke Lene bli med pga. jobb, så jeg fikk ta turen alene.

Jeg ankom Vega tidlig på dagen, slik at jeg skulle være nokså sikker på å få tak i billett. Utpå ettermiddagen la “Kingen” ut. Vi var full båt (ca 50 stk.).

Turen gikk utover skjærgården, mens guiden fortalte om UNESCO / verdensarvstatusen, som dette området er en del av. Husene på Lånan dukket opp, og etter en tre kvarter lang båttur kunne vi stige i land.

“Kingen” ankommer egg- og dunværet Lånan, full av forventningsfulle turister.

---

Øyene er helt flate, slik at husene danner silhuetter mot den vide himmelen. Navnet Lånan skal visstnok bety nettopp hus eller stue (jfr. trønderlån). Det er i hvert fall en teori.

Vi ble tatt i mot av to nye guider, og gruppa ble delt i to. På rad og rekke gikk vi langs stier, over små bruer og mellom hus.

Lånan kan tilby både mennesker og fugler husvære.

---

Utrolig nok har Lånan vært eget poststed. Guiden kunne fortelle at hun hadde vokst opp på Lånan og bodde her til hun var 16 år. Mange av disse knøttsmå holmene ute i havgapet hadde fast bosetting for ikke mange tiårene siden, men etter at staten oppmuntret folk til å flytte til større sentra (i form av fraflyttingstilskudd) ble de fleste værene avfolket. Husene blir heldigvis holdt i hevd, ettersom de blir brukt som sommerboliger.

Selv om Lånan knapt nok vises på kartet, er dette havlandet et nydelig stykke Norge. 

---

Vi fikk se de såkalte e-banene, dvs. små hus som folk har bygd til ea (ærfuglen). Fuglen er som husdyr å regne i egg- og dunværene, og denne helt unike kulturarven var nok hovedårsaken til at Vegaøyene ble valgt inn på UNESCOs prestisjetunge verdensarvliste.

E-baner. Til ære for ærfuglen.   

---

Midt under guidingen hørte vi et voldsomt leven bak oss. En skare med fugl fløy opp etter angrep fra ørn. Ellers fikk vi se hvordan rensing av edderdun foregår, før den pakkes inn i de mest eksklusive dyner. (Ordet dyne er vel muligens avledet av ordet dun.)

Været er verdig sin status som verdensarv – og et besøk. 

---

Rensing av dun fra ea (ærfuglen) er en gammel tradisjon i øyværene. Sluttproduktet blir til de mest eksklusive dyner.

---

Vi fikk også høre om dramatiske hendelser under andre verdenskrig, bl.a. de allierte styrkenes katastrofale bombing av fangeskipet Rigel, der over 2500 russiske, serbiske og polske krigsfanger, samt tyske desertører omkom. Wikipedia:

Den farefulle våpensmuglingen fra Shetland via Lånan til Visten og Eiterådalen ble dessuten behørig omtalt. Det har for øvrig foregått korndyrking ute på disse forblåste holmene i tidligere tider.

Etter halvannen time gikk vi om bord igjen, og turen gikk nå innover mot Skogsholmen. Navnet indikerer at det en gang har vært skog her. Svære trerøtter er blitt funnet i myrene både her og på andre holmer. På 1600-tallet ble folk bofaste ute i disse værene, og etter den tid forsvant også trærne. Vi fulgte en vei oppover mot et nedlagt skolepensjonat, der vi fikk servert fiskesuppe.

På Skogsholmen blir vi servert nydelig fiskesuppe på dette tidligere skolepensjonatet.

---

Vel tilbake på Nes var jeg spent på om jeg ville nå ferga som gikk innover til Horn. Det gjorde jeg ikke. Jeg kom to minutter for seint! Jeg ble tilbudt overnatting hos en vennlig familie fra Igerøy som var med til Lånan, men jeg takket nei. I stedet ble det ei god natts søvn i bilen, som jeg parkerte på Eidem.