# 33 • 14. oktober 1990

Rusk og regn

Jeg hadde sett meg ut Båfjelltjønna midt oppå Båfjellet som et aktuelt turmål denne fuktige og regntunge høstdagen. Ikke noe ønskevær akkurat, men litt regn fikk jeg bare tåle! I stedet for å traske langs den kjedelige E6 i kilometervis nordover, fant jeg ut at det lot seg gjøre å følge alternative veier, der det var null sjans for å møte på trafikk. Først en nord-sørgående grusvei innunder Båfjellet, etablert av skogbruksnæringen for ikke lenge siden, og deretter “gammelveien” gjennom Svenningdalen.

Etter å ha krysset mikroflyplassen til Magnar Stene kom jeg ganske snart på den nevnte grusveien, som jeg tok til å følge mot Stormobakken. Videre nordover gikk jeg gammelveien over Brattåsen. Denne gamle ferdselsveien var trivelig å gå, selv om den unektelig begynner å gro igjen med gress og kratt.

Fra Steinbrua var det bare å gyve laus oppover granskogen mot Båfjellet. Først langs en traktorvei, og så ut i skogsterrenget.

Omsider kom jeg opp på snaufjellet, og ei lita stund etter var jeg framme ved den smale Båfjelltjønna (650 moh.). Regnet silet ned, men det hadde nå likevel sin sjarm.

Ble ikke lenge på fjellet før jeg begynte å gå nedover igjen. Jeg fikk den glupe ideen om å ta en “snarvei”, slik at jeg ville komme ned i dalen lenger sør. Dette medførte at jeg havnet i et bratt og uoversiktlig skogsterreng, som jeg hadde mitt svare strev med. Men ned kom jeg – til slutt. Selv om det regnet så å si hele tida, ble det en fin tur.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.