# 339 • 5. juni 2008

Et hett sidesprang

På vei nordover mot Bodø i lag med Bjørnar hadde jeg noen timer å slå i hjel i Mo i Rana, mens Bjørnar besøkte kunder. Planen var klar: Jeg skulle til topps på den 799 m høye Hauknestinden (også kalt Kopparnaglen). Ved brua over Andfiskåga like sør for byen slapp han meg av.

Jeg fulgte først noen veier gjennom boligområdene i Åga, før jeg kom på en gangvei som gikk langs med kraftlinja på oversida av bebyggelsen. En tydelig sti krysset gangveien, og jeg valgte å følge denne oppover lia. Selv om stien var tydelig presterte jeg å rote meg bort fra den! Ved en trimboks burde jeg ha tatt 90 grader til venstre, oppover noen bratte berghammere. I stedet gikk jeg rett fram. Jeg kom likevel på stien igjen høyere opp. Over skoggrensen rev jeg av meg T-skjorta, og den forble av resten av turen.

En staselig toppvarde var satt opp. Etter å ha skrevet meg opp i boka og tatt bilder av Ranfjorden, Pollatindan, Svartisen, Oksskolten, m.m. la jeg meg ned og solet meg. Det varte ikke lenge før jeg duppet av. På vei nedover satte jeg meg ned på et utsiktspunkt og så utover Mo i Rana. Nedover skogen ble stien fulgt slavisk. Ingen folk å se i fjellet.

Hauknestinden er en lett tilgjengelig fjelltopp like sør for Mo i Rana.

Tok det veldig med ro på denne turen, ettersom jeg hadde god tid. Ventet altfor lenge med å dekke til overkroppen med klær, og var nokså solbrent på slutten. Det var sikkert opp mot 30 grader i skyggen da jeg kom ned til E6. Bjørnar kom og hentet meg, og vi kunne kjøre videre nordover.