Stolpfjellet

Tur nr. 345 / 2. august 2008

stjernestjerne

  • Start: 13:25
  • Framme: 17:55
  • Tilbake: 22:00
  • Vær: Lettskyet / sol → delvis skyet / sol.

Grønne fjell og daler i Okstindans forgård

Hver gang tidligere jeg har kjørt innover Leirskarddalen har målet vært Okstindan – men ikke denne gangen. I dag skulle Stolpfjellet (1259 moh.) bestiges. Etter å ha parkert innenfor den innerste gården i dalen, Tverråga, fulgte jeg en tydelig sti oppover lia, etter hvert langs Tårnbekken. Det gikk over all forventning å ta seg opp de 350 høydemeterne, som jeg hadde fryktet skulle være tunge.

Jeg kommer meg enkelt og greit opp fra Leirskarddalen, langs en god sti.


Over tregrensen flatet terrenget ut, og jeg kom nå opp i Tverråskardet. En liten km oppe i skardet gikk jeg over ei enkel bru over Tverråga, før jeg tok meg oppover fjellsida i nordvestlig retning.

Fra Tverråskardet tar jeg meg oppover denne fjellsida. Utrolig grønne og fine fjell i området rundt Okstindan.


Snart dukket den ene Okstinden etter den andre opp bak Tverrfjellet. Jeg tok meg en god pause. I tillegg til at naturen her inne er storslått, er fjellet grønt og svært vandrervennlig. Her satt jeg i lyngen og spiste brødskiver med kjøttrull av okse, mens jeg beundret Okstindan.

Okstindan kommer til syne.


Det var flere saustier oppover fjellsida, som jeg til dels fulgte. Jeg gikk nå utover mot den stupbratte kanten mot Leirskarddalen, og med ett så jeg rett ned i dalbunnen, 900 meter under meg. Kjente godt suget i magen av dette spektakulære synet.

På kanten av stupet. Langt der nede ligger gårdene i Leirskarddalen.


Leirskarddalen – kanskje Helgelands råeste dal?


Mens jeg gikk videre mot toppen kom stadig flere kjente fjellformasjoner fram i horisonten. Fant for øvrig en liten stein som hadde en slående likhet med et knivblad.

Etter ei stund kunne jeg sette føttene på topp 1258, men dette var ikke den høyeste toppen. Høyeste punkt lå en km lenger nord, og var “hele” en meter høyere! Så da var det bare å labbe videre.

Reine skjære knivbladet – av stein!


Utsikten mot Okstindan er storslått. F.v. Okstinden, Tvillingtinden og Vesttinden.


Jeg stusset litt over at den lille toppvarden ikke sto på det høyeste punktet, men derimot i skjul av et lite berg. Så den ikke før jeg faktisk var der.

Litt snodig plassering av “toppvarden”.


Jeg kunne se såpass langt sør som til Breidvasstinden og Lauvvasstinden på grensen mellom Grane og Brønnøy. I nord tok Strandtindan og Svartisen oppmerksomheten. Mener også å kunne dra kjensel på Telnestinden ute ved kysten i Rødøy.

Oksfjelltuva og Okstindbreen.   


Vesttinden (t.v.) og Oksfjellet (t.h.)


Okstinden og Tvillingtinden.


F.v. Oksskolten, Okshornet og Svartfjellet. Foran disse, Okskalvan.


Fant ut at jeg ville ta en annen vei ned, etter å ha sittet femti minutter på toppen. Den var litt lengre, men til gjengjeld fikk jeg da gått gjennom hele Tverråskardet.

Etter å ha gått oppover og nedover små fjellknauser, kom jeg ned i Tverråskardet ved Sandan. Stedet levde opp til navnet sitt. Det var betydelige leiravsetninger i det trange skardet.

Tverrfjellet midt imot. Jeg tar meg ned i det skyggefulle Tverråskardet.   


Vannet i Tverråskardet drenerer ned mot Leirskarddalen.


Gikk forbi en svær kampestein som godt kunne ha fungert som heller. Kom etter hvert ned til brua, og fulgte stien videre nedover lia. Jeg så to reiner på Stolpfjellet og noen få sauer i fjellsidene ved Tverråskardet.

Sommerkveld i fjellet.

You may also like...