På årets siste dag hadde jeg satt meg fore å ta meg til topps på Litjfjellet og derfra videre nordover mot Langvatnet. Det ville i så fall bli den andre turen opp på nevnte fjell i år og min tredje tur til Langvatnet.
I et nydelig vintervær staket jeg avgårde langs Vestersidveien mot Blåfjellneset, før jeg fortsatte oppover Martastripa og innover Svenningskardet. De 10 – 15 cm med laussnø hindret ikke framkommeligheten i særlig grad når det var så tørt som nå. Noe mindre laussnø var det dog oppover mot Litjfjellet.
Jeg fortsatte ferden over det vesle fjellet og peilet meg inn mot sørenden av Langvatnet. Det gikk som smurt nedover bakkene og det tok ikke lange stunda før vatnet kom til syne nedenfor.
Jeg tok et raskt blikk på den gamle og falleferdige hoppbakken som jeg klatret til topps i en februardag i år, samt bua der Pratheep og jeg hadde en iskald overnatting i april, før jeg suste videre nedover lia.
Ved Karidalsbekken bevilget jeg meg turens lengste pause, og det varte ikke lenge før et lite bål knitret og spraket inne i granskogen. På vei hjemover langs Vestersidveien begynte det så smått å mørkne, og snart var det innholdsrike turåret 1990 ved veis ende.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.
På årets siste dag hadde jeg satt meg fore å ta meg til topps på Litjfjellet og derfra videre nordover mot Langvatnet. Det ville i så fall bli den andre turen opp på nevnte fjell i år og min tredje tur til Langvatnet.