Skaugtuva

Tur nr. 373 / 27. juli 2009

stjernestjerne

  • Start: 15:15
  • Framme:  17:15 (Skaugtuva) / 22:40 (Rønvikfjellet)
  • Vær: Lettskyet / sol → delvis skyet / sol.

Et bikkjeslagsmål – på vei mot Bodø

Ettersom værgudene hadde satt en stopper for ukesturen vi hadde planlagt til Saltfjellet var plan B å samlokaliseres i Jans leilighet i Bodø, og med denne som utgangspunkt gjøre dagsturer. Som sagt – så gjort. Regnværet var heldigvis ikke langvarig, og da det gode sommerværet vendte tilbake gjorde vi oss klare til en ganske lang dagstur.

Fra Skau bærer det rett opp mot Skaugtuva. Landego i bakgrunnen.


Etter å ha kjørt til Skau, et par mil nord for Bodø, la Jan, Gunnar, Finn og jeg avgårde mot den 626 m høye Skaugtuva. Finn hadde også med hunden Seven, en collie. Pga. tørken denne sommeren (store deler av fylket hadde opplevd den tørreste juli måned siden 1980) var stiene tørre, og selv om det var småbratt gikk det greit å ta seg oppover mot toppen.

Hunden til Finn, Seven.


Blåklokker.


På toppen av Skaugtuva – men turen er så vidt begynt.


Utsikten vestover mot den taggete Lofotveggen langt ute i havet og nordover og sørover kysten var spektakulær. Også høye fjell i indre Salten var godt synlige.

En annen fjellvandrer kom til topps mens vi stod og beundret utsikten. Han ble gjenkjent som direktøren for Nordlandssykehuset. Mens vi sto der og pratet og ante fred og ingen fare deiset de to hundene i tottene på hverandre, og det oppstod et veritabelt bikkjeslagsmål ved toppvarden! De to hundeeierne kastet seg inn i kampens hete, og fikk med nød og neppe skilt de to kamphanene / -hundene.

Vide horisonter.


Fjellryggen sørover mot Bodø er svært lettgått.


Gunnar og meg selv. I bakgrunnen Finn med hund.


Bestigningen av Skaugtuva var bare begynnelsen av turen. Planen var nå å følge fjellryggen sørover, ca 1,5 mil sørover mot Rønvikfjellet ved Bodø, der en av oss hadde parkert en bil.

Gutta på tur.


Fjellryggen viste seg særdeles lettgått. Fjellet var grønt, og ferden sørover foregikk stort sett langs stier. En del sau var å se, og en enslig rein dukket også opp foran oss.

Denne varden er av det originale slaget.


Utover kvelden endrer lyset seg, og fotomotivene er ikke mangelvare.


Landego med Lofotveggen utenfor.


Den milde sommerkvelden er uendelig vakker.


Bodø kommer til syne. Sandhornet og Fugløya bak.


Etter flere timers gange var vi på Keiservarden, kanskje Bodøs mest kjente utsiktspunkt. På dette flotte stedet har det de siste årene funnet sted flere konserter i forbindelse med Nordland musikkfestuke, bl.a med Leif Ove Andsnes og Arve Tellefsen. Bare noen dager etter denne turen skulle en konsert med Katie Melua gå av stabelen her oppe. En unik konsertarena må det sies å være.

Keiservarden. I horisonten ses f.v. Værøya, Mosken og Lofotodden.


Seinsommernatta senker seg.


Fra Keiservarden gikk vi det siste stykket bort til Rønvikfjellet, før vi kjørte og hentet bilen vi hadde parkert ved Skau. Litt flere folk å se mot slutten av turen, naturlig nok, da vi kom inn i nærturområdet til Bodøværingene.

Etterord:

Året etter denne turen (dvs. i 2010) skulle jeg flytte til nettopp Bodø, og per dags dato (2017) bor jeg her fortsatt.

You may also like...