Tur nr. 388 / 23. – 24. juli 2010

stjernestjerne

Dag 1 (av 2):

  • Ankomst: 20:35
  • Vær: Delvis skyet / sol → klart.

Godvær fra sør

Jeg ankom omsider Sørfjorden i Rødøy kommune etter en lengre kjøretur, i den hensikt å bestige en av de mektige Strandtindan den påfølgende dagen. Litt skuffende var det imidlertid at det hang igjen litt skyer i tindene, men med en perfekt værmelding for morradagen lot jeg meg ikke affisere for mye av det.

Strandtindan ligger innhyllet i skyer idet jeg ankommer teltplassen.


Satte opp teltet på vestsida av Sørfjordvatnet, i utkanten av en åker, og gikk i gang med matlaging. Plassen visste jeg om på forhånd, etter en inspeksjon av området tidligere i sommer.

Teltet er slått opp med Okstinden ruvende i bakgrunnen.


Utover kvelden klarnet det mer og mer opp, og alle tindene ble synlige og fargelagt av den rødlige kveldssola. Men med den klare himmelen ble det også kaldt. Tjukk genser, jakke og lue måtte på! Det positive var at halvliterne ble fort avkjølt.

Etter hvert avløses skyene oppe i tindemassivet av rødlig kveldssol.


Gikk litt langs kjerreveiene i området. Mange flotte fjelltopper kom til syne, som Telnestinden og Våtviktinden i nord, Kvalhauet i øst og Strandtindan på rekke og rad i sør. Den vakre Gråvasstinden lå innerst i dalen med en foss i forgrunnen. I vest tronet Liatinden og Okstinden ved Aldersundet.


Dag 2 (av 2):

  • Start: 9:50
  • Framme: 14:25
  • Tilbake: 17:35
  • Starttemp.: + 16°C
  • Vær: Delvis skyet / sol.

Med uforrettet sak

Endelig shortsvær! Lett antrukket begynte jeg turen mot den sydligste av Strandtindan, Breidtinden, langs en kjerrevei på vestsida av Sørfjordvatnet.

En pen og pyntelig start på vei til Strandtindan.


Etter å ha tilbakelagt en liten bekkedal bevokst med kratt og småskog kom jeg raskt på snaufjellet. Så var det å gyve løs på ei flere hundre m høy fjellside. Utsikten nordover mot Sørfjorden ble bare bedre og bedre.

Nyanser i grønt. 


Jeg nærmer meg toppen av den drøye fjellsida, og terrenget begynner å flate ut.


Jeg fortsatte sørover langs med Breidtinden, og tok sikte på et skard like sør for tinden. Men framme ved skardet begynte jeg å lure på om det ville være forsvarlig å ta seg oppover her. Det så nemlig styggelig bratt ut helt øverst. Jeg bestemte meg likevel for å gjøre et forsøk. Det var ca 300 m opp til toppen av skardet, hvorav de nederste 200 m besto av steinur og de øverste 100 m av ei snøfonn.

Gråvasstinden. Helt t.v. Raudskreda.   


Jeg nærmer meg skardet sør for Breidtinden, og er spent på hvordan det ser ut.   


Breidtinden slik den tar seg ut fra øst.


Sommer i fjellet. Utsikt nordover mot Telnestinden t.v. og de to Blokktindan.   


Den høyeste av Strandtindan (1173 moh.) er Lurøy kommunes høyeste topp.   


Den såkalte “lille Strandtinden” er også en flott topp.   


Jeg tar fatt på ura.


Det gikk greit å karre seg oppover steinura. Mange spektakulære fjellformasjoner og pinnakler viste seg. Topp 1020 var imponerende og en pinnakel øverst i skardet hadde en slående likhet med ei klo. Gråvasstinden, som er den høyeste av Spisstindan, var et flott skue innenfor Smibelgvatnet i sørøst.

Det er mang en flott fjellformasjon å feste blikket på.   


Været viser seg helt perfekt denne sommerdagen. Gråvasstinden t.v.


Endelig framme ved snøen ble jeg nesten svimmel av å se opp. Prøvde å hogge inn skotuppene i snøen et par meter oppover, men innså at her var det stopp. Å fortsette videre oppover uten stegjern ville ikke bare vært uforsvarlig, men direkte livsfarlig!

Hit, men ikke lenger.


Det er som om fjellet viser meg fingeren, og vil ha meg bort herfra.


Nedoverturen ble lang. Den føles som regel lengre når ikke målet oppnås, men den bød samtidig på flotte utsikter. Jeg så store deler av Rødøy, og vel så det. Rødøyløva, Bolga, Telnestinden, store og lille Blokktinden var iøynefallende. Pga. dis og skyer oppe i nord så jeg ikke Lofotveggen. Det var for øvrig ikke en sky å se på himmelen.

På Sørfjorden rett nedenfor var det en del båttrafikk. Flere småbåter hadde kurs innover fjordarmen Gjervalen, som jeg så den ytterste delen av. Ellers så jeg ferga som la til ved den lille grenda Sørfjorden. På hele turen så jeg ca ti ryper, i tillegg til sau oppunder Breidtinden.

Sørfjorden med omkringliggende herligheter.


Vel nede igjen fikk jeg meg litt av et sjokk. Bilen min var borte! Men noen sekunder seinere fikk jeg øye på den, ca. 20 m lenger bort fra der jeg parkerte. Normalt sett bruker jeg å låse bilen og ta med meg nøklene, men akkurat på denne turen hadde jeg ikke gjort det. Noen hadde dermed vært i teltet og hentet bilnøklene som lå i ei bukselomme, flyttet bilen, og latt nøklene stå i tenningslåsen. Heldigvis på en slik måte at ikke batteriet hadde blitt tappet. Muligens hadde jeg parkert litt for nært ei åpning i gjerdet som fungerte som adgang til åkeren.

Mitt første forsøk på Strandtindan ble bryskt avvist av moder jord, og jeg måtte vende nesen hjem igjen med uforrettet sak. Noe bittert var det å måtte gi seg såpass nært toppen, men det var likevel ingen tvil om at det var det rette å gjøre. Jeg kommer garantert tilbake til dette nydelige tindelandskapet.