Store Fiplingdalen

Tur nr. 393 / 24. desember 2010

stjernestjerne

  • Start: 11:25
  • Framme: 15:25
  • Starttemp.: – 30°C (Svenningdal)
  • Vær: Klar himmel.

fiplingda06-h

Vist vinterveien

storfiplkaFlere ganger tidligere har jeg tatt meg en skitur på selveste julaften. For meg er dette den perfekte måten å komme i julestemning på, og i år var Vintervegskardet, et av de mange parallelle skardene i fjellmassivet mellom Fiplingdalen og Susendalen, pekt ut som turmål.

Etter å ha tatt avskjed med fader’n ved Langlia i store Fiplingdalen, bega jeg meg villmarka i vold. Temperaturen hadde falt til 30 minusgrader, men jeg var godt polstret fra topp til tå, så jeg hadde ingen fare.

fiplingda01b

Veiviser i ødemarka.


Jeg måtte først ta meg nordover et par km, før jeg kunne begynne å gå oppover skardet. Føret var noe varierende. Av og til bar snøen, mens det andre steder brøt gjennom ca 20 cm. Langt der oppe i nord tronet Okstindan, Geittinden og Brurskanken, farget rosa av den lave vintersola. Så selv om det var kaldt var det også vakkert.

Etter ei stund kom jeg på en ubrøytet skogsbilvei, og herfra bestemte jeg meg for å sette kursen oppover Vintervegskardet. Men jeg hadde ikke kommet langt før jeg ga opp! Mye laussnø i kombinasjon med en uvanlig tett krattskog gjorde at jeg ikke fant det bryet verdt å fortsette. Fant ut at jeg heller ville følge skogsbilveien nordover Fiplingdalen, over Jerpåsen og mot Austervefsna, og ga beskjed om den nye planen per telefon.

fiplingda02

Vintervegskardet var lettere sagt enn gjort å ta seg inn i.


Veien slynget seg over mo og myr og gjennom bjørkeskog, langs østsida av store Fiplingelva. Jeg så over til gårdsbygningene i Stor-Fiplingdalen på den andre sida av elva. Ifølge Gardshistorie for Grane (Vefsn bygdebok, særbind 3C) er denne gården den desidert eldste i dalen, ryddet i 1730-årene. Den var på denne tida den mest avsidesliggende i Grane, og rådde dalføret alene i nærmere 90 år, før det igjen ble varig bosetting også andre steder i Fiplingdalen.

fiplingda03

Bryskt blir jeg vist vinterveien denne iskalde julaftenen.


Jeg stoppet opp litt ved den falleferdige våningsbygningen ved Forshaugen, som ble avfolket midt på 1960-tallet, før jeg fortsatte over brua over Fiplingelva og opp mot Jerpåsen.

fiplingda04

Forshaugen har sett bedre dager.


fiplingda05c

Innmarka på Forshaugen. Langs skogsbilveien er det greit å ta seg fram.


fiplingda06-h

Julenissen – eller bare en enslig skiløper ute i kulden?


fiplingda07

Jeg passerer Stor-Fiplingelva, og går oppover mot Jerpåsen.


Fra Jerpåsen var veien brøytet, og det gikk så det suste nedover bakkene mot Hallingen og Vefsna. Heldigvis var det ikke sandet. Plutselig dukket Visttindan opp i vest. Prøvde å ta noen bilder, men i skumringa var det ikke lett å få til. Et sted nede i bakkene måtte jeg rett og slett stanse opp og ta meg til det iskalde ansiktet. 30 minusgrader og vind i ansiktet er ikke til å kimse av! Ved Fiplingdalsveien ringte jeg og ba om å bli hentet før avtalt tid. Mørket var i ferd med å senke seg, og jeg kunne nok minne litt om julenissen, der jeg sto og ventet med ansiktet fullt av rim.

Turen gjennom dette “Winter Wonderland” hadde gjort meg skrubbsulten, og etter en varm dusj og klesskifte kunne jeg snart sette meg til bords for å innta juleribba anno 2010.

You may also like...