# 83 • 26. – 27. juni 1993

Dag 1 (av 2):

Sommernatt på fjelltopp

Klokka fem på tolv la jeg i vei. Den lyse og vakre sommerkvelden hadde fristet meg lenge nok, og nå var tiden endelig inne for å teste ut den litt spenstige ideen om å ta med meg teltet opp på Båfjellet, og tilbringe natta der. Den lett tilgjengelige Humpen med sine 658 moh., lengst sør på fjellet, anså jeg som en passende topp å teste ut dette konseptet på, og var jeg heldig ville jeg – i tillegg til utsikten – få med meg soloppgangen om noen timer.

I begynnelsen fulgte jeg den gamle stien oppover fra Svenningdalen mot Båfjelldalen, men like oppunder snaufjellet, i ei bratt og granbevokst li, mistet jeg den. En stor fugl kom plutselig deisende nedover lia, bare få meter unna meg. Den kom så overraskende og forsvant så fort at jeg ikke rakk å registrere hva slags fugl det var, men muligens kunne det ha vært en tiur. Passerte kraftlinja, før jeg til slutt fulgte fjellryggen til topps fra sør. Kun 10 – 15 m fra det høyeste punktet fant jeg en egnet teltplass.

Sommernatt på Båfjellet.

Natta er kort i juni, og snart er det soloppgang.

Juni-natta var lys og vakker og stemningsfull, og jeg satt lenge og bare beundret utsikten mot nord. Etter hvert var det blitt såpass langt på natt at det nærmest var dagslys igjen, og med ett dukket sola opp over fjellranden i nordøst. Dermed ble ønsket om å få bevitne soloppgangen fra Båfjellet innfridd. Noen minutter seinere krøp jeg inn i teltet. Selv om det var godt å flate ut i soveposen, fikk jeg ikke blund på øynene de tre timene jeg befant meg “innomhus”.

Dag 2 (av 2):

Sulten og tørst, men mettet på inntrykk

I sju-tida hadde natt blitt dag, og det tegnet til å bli nok en fullkommen sommerdag. Da jeg hverken hadde tatt med mat eller drikke opp på fjellet, begynte sulten og tørsten for alvor å gjøre seg gjeldende. Dermed var det bare å pakke ned telt og sovepose, og begi seg nedover mot dalen igjen. Fulgte i grove trekk samme vei ned som jeg hadde kommet opp.

At sommernatta kan være vakker visste jeg, men å sitte på en fjelltopp og oppleve stemningen, lyset og soloppgangen var for meg en helt ny opplevelse.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1993.