Majafjellet

Tur nr. 88 / 3. august 1993

stjerne

  • Start: 10:05
  • Framme: 15:10
  • Tilbake: 20:00
  • Vær: Delvis skyet / sol → overskyet. Vind.

Over alle hauger

Mens pappa og Alf Moen hadde planlagt telttur til store Holmvatnet, øverst i Holmvassdalen, var planen min å ta en lengre dagstur i fjelltraktene sør for vatnet. I ti-tida kom vi oss avgårde fra Sefrivatnet, og satte først kursen vestover.

Etter å ha fulgt ryggen av Holmvassåsen sørover et stykke, var det på tide å skille lag. Alf og pappa fortsatte videre ned i Holmvassdalen mot Holmvatnet, mens jeg la i vei oppover Dunfjellet i sør. Jeg ble lovet kaffe, hvis jeg skulle finne på å legge tilbaketuren innom Holmvatnet.

Store Holmvatnet sett fra øst, på vei oppover Dunfjellet. 


På Dunfjellet befant det seg store mengder rein. Først oppdaget jeg et par stykker på en snøbre, før jeg like etter ble vitne til en flokk på flere hundre dyr, like nedenfor fjellets høyeste punkt.

Jeg dreide etter hvert litt vestover, før jeg tok meg opp på fjellplatået som på sørsamisk heter Ohtjeguevtele (“lillevidda” på norsk). Jeg hadde en vid utsikt i flere retninger, og jeg fabulerte litt om hvordan det ville vært å ha ei primitiv hytte her oppe, inspirert av Tvergastein – hytta til filosofen Arne Næss oppunder Hallingskarvet.

Rein.


Like etter denne fotoseansen kommer en flokk på flere hundre reinsdyr til syne.


Ved høyde 874 fant jeg ut at jeg var nok langt av lei, og herfra la jeg kursen nedover mot Måstjønna. I stedet for å følge bekken fra tjønna videre mot store Holmvatnet, valgte jeg å slite meg oppover nok ei fjellside på bortre side av Måstjønna. Grunnen til dette valget var et lite håp jeg hadde om å få se det langstrakte Kalvvatnet lenger vest i Bindalsfjellene, som jeg kun hadde lest om. Men selv om jeg kunne øyne “søkket” i terrenget der Kalvvatnet lå, fikk jeg ikke øye på selve vatnet.

Etter å ha kommet meg litt lenger “nord og ned”, kom Holmvatnet til syne nedenfor fjellet. Satte meg ned ei stund og så utover vatnet med kikkerten. La merke til at pappa og Alf befant seg på sørsida av vatnet, altså rett nedenfor der jeg satt.

Nå skulle det bli godt med en kopp kaffe, tenkte jeg, og la i vei nedover fjellsida mot vatnet. Vel nede tok jeg en titt på ei gammel kåte (gåetie – sørsamisk variant av gamme). Denne var i grei stand, virket det som. De to fiskerne så jeg derimot ikke snurten av.

Store Holmvatnet sett fra sør.


Fulgte vannkanten bortover mot utløpet av Holmvasselva, der de hadde etablert seg. Hadde ikke fått satt meg ned, før jeg ble servert rykende varm kaffe. Noe fisk hadde de imidlertid ikke fått ennå. Satt ikke lenger enn vel ti minutter før jeg fortsatte ferden mot Sefrivatnet.

I stedet for å holde meg nede i Holmvassdalen valgte jeg å gå litt høyere opp i terrenget, noe som viste seg å være en tabbe. Jeg fikk problemer med en djup bekkedal, som jeg strevde med før jeg kom meg over på den andre sida. Oppover mot Holmvassåsen begynte det utrolig nok å hagle, selv om kalenderen viste 3. august! Bygen var heldigvis kortvarig, og det fine vandreværet var snart tilbake. Det begynte å røyne på kreftene, men jeg avsluttet like fullt med å jogge nedover mot Sefrivatnet, der jeg hadde avtalt henting.

Rundt regnet ble turen på om lag 30 km – min hittil lengste dagstur. Bortsett fra den store flokken med tamrein i Dunfjellet var det ikke mye dyreliv å se, men tre ryper observerte jeg da i hvert fall.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1993.

You may also like...