Med ski og skistaver bundet sammen, tok jeg sparken fatt og sparket av gårde, forbi jernbanestasjonen og videre søretter veien. Dessverre viste sparkføret seg ikke spesielt godt i dag, så ved Hjortskardelva parkerte jeg sparken i veigrøfta og gikk til fots videre.
Hjortskardmoen ble passert og det samme ble Brennmoen, og først ved Brennåsbekken spente jeg på meg skiene og tok meg oppover lia på vestsida av Svenningdalen. Selv om det var mildt, så viste skiføret seg fint med kompakt, tettpakket snø.
Et ypperlig skiterreng og et upåklagelig skiføre nedenfor Sæterfjellet i Svenningdalen.
Etter hvert kom jeg meg over skoggrensen og opp på det platået som kalles Litjfjellet (som ikke må forveksles med Litjfjellet ved nedre Hjortskardmo, vel 8 km lenger nord i Svenningdalen).
Både Gåsvassnasen (i sør), Sæterfjellet (i vest) og Rapfjellet (i nord) kom til syne, og selv om været for det meste var grått, så var det et herlig skiterreng å bevege seg i. Jeg tok meg uanstrengt nordover, og kom ned ved øvre Hjortskardmo. Ei rype og en tiur ble observert på turen.
Sørover mot Gåsvassnasen.
Det glimter til med litt sol innimellom.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.
Med ski og skistaver bundet sammen, tok jeg sparken fatt og sparket av gårde, forbi jernbanestasjonen og videre søretter veien. Dessverre viste sparkføret seg ikke spesielt godt i dag, så ved Hjortskardelva parkerte jeg sparken i veigrøfta og gikk til fots videre.
