# 188 • 18. september 1999

stjernestjernestjerne

Info
  • Start: 12:55
  • Framme: 15:20
  • Tilbake: 18:05
  • Vær: Overskyet. Sterk vind.

Sagnomsuste steinsøstre – det første møte

De syv søstre, Helgelands kanskje mest berømte fjellformasjon, hadde i alle år spilt rollen som kulisser i horisonten under mang en topptur på innlandet. Den majestetiske tinderekka ute ved kysten, godt synlig fra de fleste høyere fjell over størstedelen av Helgeland, var imidlertid fortsatt et ubeskrevet blad, men det var i grunnen bare et tidsspørsmål før søstrene måtte besiktiges og bestiges. At de inngikk i det gamle og fargerike sagnet om Nordlandsfjellenes tilblivelse virket også forlokkende.

På vei utover mot Alsta hadde Bjørnar, Jan og jeg ingen klar ide om hvilken av søstrene vi skulle satse på, men etter et mer eller mindre tilfeldig valgt utgangspunkt nedenfor fjellrekka så vi at Skjerdingen, søster nummer tre fra nord, nok var mest aktuell – og slik ble det.

Fra et sandtak tok vi oss først gjennom skog med mye furu, før vi kom på en T-merket sti. Det bar oppover skardet mellom Grytfoten i nord og Skjerdingen i sør i et temmelig nakent og vegetasjonsløst fjellterreng.

I vinden.


Under toppen tok vi av fra den godt merkede stien for å korte ned avstanden, og satte kursen straka vegen mot toppen av Skjerdingen. Vi fant snart ut at dette ikke var et heldig valg, da det ble regelrett klyving i til dels laus ur med store steinblokker. Men til topps på den 1.037 meter høye søstera kom vi.

Utsikten var selvsagt fantastisk i alle retninger. Vega, Søla, Leka og Vikna viste seg i sør, mens den enorme skjærgården tok oppmerksomheten i vest. Men det var sterk vind og vanskelig å stå oppreist.

Jan ringer for å dele inntrykkene, mens Bjørnar gjerne vil blande seg inn i samtalen.


Øyene sør i Alstahaug kommune – Rødøya, Mindlandet og Tjøtta.


Sagnomsuste steinsøstre. 


Etter å ha skrevet oss opp i toppboka tok vi fatt på nedoverturen – nå langs den merkede stien. Litt småbratt ned mot Bruvollvatnet, men ellers fint. Vi traff på et par i 30-årene fra Mosjøen som vi vekslet noen ord med, før vi drøye fem timer etter start var nede igjen. Jan og jeg jogget de siste hundremeterne mot bilen.

Med Skjerdingen var møydommen på ei av De syv søstre tatt. Nå stod bare seks igjen! Skjerding er for øvrig betegnelsen på et gammelt redskap, som fjelltoppen nok minnet om.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999.