Tur nr. 193 / 31. desember 1999 – 1. januar 2000

stjernestjernestjerne

Dag 1 (av 2):

  • Start: 12:20 (Bryggfjelldalen)
  • Framme: 15:30
  • Starttemp.:  – 10°C
  • Vær: Klart. Vind.

Med brask og bram – feiring av tusenårsskiftet på tusen meters høyde

Vi hadde i det siste spekulert litt over både hvor og hvordan vi skulle ta imot det nye tusenåret. Denne svært så spesielle begivenheten hadde både Jan og jeg lyst til å gjøre noe ekstra ut av, og det eneste vi vel egentlig var tindrende klare på, var at det ikke måtte bli nok en “vanlig” markering.

Flere spenstige forslag ble luftet, vurdert og forkastet. Men ett forslag fikk øyenbrynene til å heve seg litt ekstra. Hva med å ta seg oppover mot Okstindan, og feire tusenårsskiftet på det vesle krypinnet, Gråfjellhytta?

Selv om hytta i høyeste grad er lita og kummerlig (det ble i 2007 bygd ei ny og bedre hytte), kunne den like fullt egne seg som lokalitet for festivitasen, og da den i tillegg befinner seg på ganske nøyaktig tusen meters høyde, var også symbolikken ivaretatt. Ingen tvil lenger – tusenårsskiftet skulle feires på Gråfjellhytta!

Noen dager seinere var vi på vei nordover, og etter å ha fått utlevert hyttenøklene på gården Innerdalen, innerst i Bryggfjelldalen, smurte vi skiene, og la i vei.

Nyttårsfeiring på den forblåste Gråfjellhytta (1.008 moh.). 


Med sekkene fulle av diverse godsaker, penklær, slips, lakksko og fyrverkeri gikk det ikke fort. Likevel måtte vi prøve å holde et visst tempo, da mørket kommer tidlig på denne årstida. Det bar oppover ei li, langs en kjerrevei, via Sjurfinnheimen, før snaufjellet tok over. Været var klart, men det var kaldt og det blåste.

Vi var på god vei gjennom hele Merraskardet, da Jan med ett ble i tvil om vi holdt riktig kurs. Fadesen ble oppdaget i tide. Vi tok oss opp i fjellsida, fulgte noe merking, før hytta omsider kom til syne.

Den siste biten var preget av isete føre og sterk vind, og det begynte dessuten så smått å mørkne. Men etter tre timers innmarsj var vi endelig framme, og vi gikk straks i gang med å tenne i ovnen.

Sakte men sikkert begynte varmen å bre seg i den lille hytta, og etter noen timer hadde temperaturen blitt såpass høy at vi kunne foreta et skifte i antrekk. Vekk med friluftsklærne og på med finskjorte, slips og lakksko! Iskaldt øl hadde vi allerede helt i oss, og utpå kvelden kom det også cognac og champagne på bordet.

Med brask og bram – og mang en dram. 


I matveien ble det adskillig mindre sofistikert. Pølse med brød fikk duge, tenkte vi, og slik ble det. At det enkle ofte er det beste, viste seg nok en gang å stemme – særlig når det gjelder tilberdningsprosessen.

Det var på tide å sprette champagnen som Jan hadde funnet på å kjøpe inn. Hverken han eller jeg hadde noen gang smakt champagne før, men vi hadde jo selvsagt hørt om dette “eksklusive” produktet. Nedturen var merkbar da sprudlevannet viste seg å ikke falle i smak. Uten videre ga Jan meg alle rettigheter til de gylne dråpene, selv om heller ikke jeg var overbegeistret. Men vi led definitivt ingen nød, og stemningen var det i hvert fall ingenting å si på.

De gærne har det godt! 


Nå nærmet det seg midnatt med stormskritt, og vi måtte begynne å klargjøre nyttårsraketter og annet fyrverkeri – og så var det ut i den kalde vinden. Men selv om det blåste friskt, var det ei usedvanlig vakker natt, med en spektakulær stjernehimmel og et blafrende nordlys.

Snart fyrte vi på den første raketten, og i de påfølgende minuttene ble det en god del flere. Grunnet vinden gikk ikke rakettene rett opp, men da vi var omgitt av snø og is var det ingen dramatikk over tingenes tilstand.

Flimringen over fjellranden i vest fra fyrverkeri andre steder, nordlyset og den stjerneklare himmelen gjorde det til en mektig opplevelse å ta imot det nye tusenåret ved Gråfjellhytta. Nå var vi ikke bare i et nytt år, tiår eller århundre – men altså i et splitter nytt årtusen! Forrige gang dette skjedde var Olav Tryggvason konge i Norge, og Leiv Eiriksson oppdaget “Vinland”. Vi gikk inn i den varme hytta igjen, der det ble en dram til, før vi tok kveld.


Dag 2 (av 2):

  • Start: 14:15
  • Framme: 15:40
  • Vær: Overskyet.

Inn i et nytt millennium

Noe av det siste vi gjorde før vi tok avskjed med Gråfjellhytta var å skrive i den nye hytteboka, der ingen tidligere hadde skrevet. Drøyt fjorten timer inn i det nye millenniet tok vi fatt på tilbaketuren.

Hadde computere over hele verden kollapset, slik en del pessimister hadde predikert, eller hadde sivilisasjonen taklet overgangen til år 2000 smertefritt? Dette var vi spente på å få klarhet i, men enn så lenge fikk vi bare leve i uvissheten.

Det hadde skyet over, og allerede fra start av var lysforholdene dårlige. Spesielt hadde vi problemer med konturene. En del steder hadde det dannet seg harde skavler, mens det andre steder var isete. I de bratteste partiene tok jeg av meg skiene, og gikk til fots.

Da vi var nede i Bryggfjelldalen hadde det blitt temmelig mørkt, og vi fikk snart vite at verden var uforandret. Nyttårsfeiringa på Gråfjellhytta ga definitivt mersmak, og vi så ikke bort fra at vi ville gjøre noe tilsvarende igjen.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 2000.