# 227 • 31. mars 2002

Bedre seint enn aldri

Vi kjørte opp Junkerdalen, over Graddis, og startet turen på svensk side. Jo, Jan, Bjørnar, Kristian og jeg gikk først oppover en lang dal i nordvestlig retning, og vi kom da inn i Norge igjen.

På vei inn i Norge.   

Himmelen er blå – enn så lenge.

Den flotte Bjørntoppen kom plutselig til syne over skyene. På vannskillet måtte vi passere et lite dalsøkk, før vi kunne ta fatt på selve fjelltoppen. Herfra var det fin utsikt mot bl.a Tausa, en 1500-metring i vest. Derimot hadde Bjørntoppen forsvunnet inn i skyene igjen, og der forble den.

 Bjørntoppen viser seg.

Sakte, men sikkert legger skyene seg over toppen.   

Bjørnar og Jo er klare for å bestige Bjørntoppen. I bakgrunnen ses fjellet Tausa.

Toppen ble besteget mer eller mindre hver for oss – noen med ski, andre til fots. Jeg var såpass sliten at jeg måtte bevilge meg en pause før jeg tok fatt på marsjen opp mot toppen. De andre var på vei ned da jeg var på vei opp. Nådde omsider toppen (1709 moh.).

Samling av troppene før vi starter på nedkjøringa mot bilen. Nå starter moroa.

Kreftene kom tilbake igjen på nedoverturen. En herlig opplevelse var det å skli nedover den langstrakte og slake dalen nedover mot bilen. Flott skiføre.

  Noen ekstra bilder (6 stk.)