# 451 • 15. april 2014

 

Indrefileten av Sandnessjøen

Ideen til denne mer eller mindre urbane turen ble plukket opp fra nettsida turkarthelgeland.no. Der ble den drøyt fem km lange Åsen, som nærmest deler Sandnessjøen på langs, omtalt som byens indrefilet. Mer skulle ikke til før jeg satte meg bak rattet og kjørte utover mot kysten.

Utgangspunktet for turen, det ruvende Tårnet like ovenfor sentrum, var ikke akkurat vanskelig å få øye på. Men for en ukjent ble det likevel litt plunder før jeg omsider kom meg opp til p-plassen.

Oppe ved Tårnet starter stien.

---

Jeg skulle akkurat til å gå ut av bilen, da Kiss’ gamle klassiker fra 1983, All Hell’s Breakin’ Loose, ble spilt på radio, noe som medførte fem minutters utsettelse av turen. En tydelig sti ledet meg sørover, langs toppen av den langstrakte åsen. På begge sider var det bybebyggelse, og i horisonten tronet Dønnmannen.

Jeg hadde ikke gått mange skrittene før jeg trådte rett inn i krigshistorien. Tuftene etter et festningsverk med tallrike bunkere bar vitnesbyrd om andre tider. Det samme gjorde en kanon.

Jeg får straks en fin utsikt mot Alstenfjorden. Helgelandssykehuset Sandnessjøen i forgrunnen.

---

Denne kanonen, som for øvrig peker rett mot kirketårnet, har en rekkevidde på nærmere 17,5 km.

---

En trafikkert vei måtte krysses, før jeg fortsatte opp ei lita trapp på motsatt side og bak en garasje. Langs stien var det flere fine utsiktspunkter, og noen steder var det til og med satt ut benker. Spesielt i det midtre partiet var det godt tilrettelagt med skilting. Navn som hoppbakken og utforløypa  vitnet om at ulike typer skiidrett har blitt bedrevet også her ute “i øyan”. I det samme området var også stien svært godt opparbeidet, med like gode tilførselsstier.

Stien langs Åsen har til dels god kvalitet.

---

Flere fine utsiktspunkter er det også.

---

Ingen fare for å rote seg vekk.

---

Et lite tilbakeblikk mot Tårnet fra Sandnessjøens indrefilet.

---

Byen strekker seg et godt stykke sørvestover. I bakgrunnen ses bl.a. Dønnmannen og øya Skorpa (t.h.).

---

Klart og tydelig.

---

Nok et tilbakeblikk.

---

Jeg kom etter hvert til varden, som ifølge kartet er Åsens høyeste punkt på 172 moh. Her skrev jeg meg opp i ei utlagt trimbok, før jeg fortsatte halvannen km mot turens endepunkt i Kleivskardet, der jeg møtte på vei. Dermed var det bare å snu på hælen og begi seg tilbake igjen samme vei.

Varden er den drøyt fem km lange Åsens høyeste punkt.

---

Lendet begynner å helle nedover så smått.

---

De syv søstre fletter sine lokker i sne, for å referere til “Nordlands Trompet” av dikterpresten Petter Dass.

---

I Kleivskardet snur jeg og går tilbake.

---

Stien langs Åsen er nok helt sikkert populær blant byens beboere. Likevel var det overraskende få turgåere å treffe på, noe som muligens kunne skyldes det kjølige og litt sure været. Etter ei drøy mils gange i Sandnessjøens nærturområde var jeg tilbake ved Tårnet. Indrefileten smakte fortreffelig!

At Sandnessjøen og Alsta har langt mer å by på enn De syv søstre, var denne turen et bevis på.