Etter en herlig skitur til toppen av Gåsvassfjellet på vestsida av Svenningdalen i går, lå alt til rette for nok en topptur – denne gangen til nabofjellet i nord, Storklumpen (1.293 moh). Som i går var forholdene ideelle: sol fra klar himmel, noen få minus og et fast og fint snølag med et tynt dryss laussnø oppå. Hvis jeg klarte å komme meg til topps ville det i såfall bli min fjerde tur dit opp – men den første på ski.
Fra Blåfjellneset på Vestersidveien tok jeg meg først oppover fra dalen gjennom granskog, før jeg fortsatte innover Svenningskardet. Storklumpen og andre fjell i området lå badet i sol, og ikke et vindpust var å fornemme. De eneste lydene som hørtes kom fra skistavene som hogg tak i snøen og skiene som strøk over et jomfruelig landskap. Ellers var det en øredøvende stillhet som hersket i fjellet.
Storklumpen ligger badet i sol.
Fra innerst i Svenningskardet og opp på fjellet er det et relativt bratt parti man må opp. Ved ustabile vær- og snøforhold ville jeg ikke tatt sjansen på å gå opp her pga. snøskredfare, men under de rådende omstendigheter anså jeg det som trygt å ta meg opp. To hundre småbratte høydemeter seinere stod jeg på sadelen mellom Grønfjellet og Blåfjellet, og de ville fjellene lenger vest kom til syne.
Nordvestover mot nedre del av Langskardet, Langskardnasen, Feitskardet, Kvitfjellet og Eiterådalen.
Jeg fant ut at jeg ville følge den vestlige ryggen oppover mot toppen, som jeg aldri hadde gått før. Dermed måtte jeg en drøy kilometer videre vestover før jeg kunne starte på selve oppstigningen. Det gikk i sikk-sakk oppover, før toppen av Storklumpen for alvor begynte å nærme seg.
Vestover mot øvre del av Langskardet. Breidvasstinden skimtes i det fjerne.
For å unngå en del is og stein gikk jeg et lite stykke nede i fjellsida den siste biten, før jeg rundet mot sørsida og besteg toppen fra sør. Nydelig utsikt over et vinterlig fjellandskap i alle retninger. La for øvrig merke til min egen skiløype fra i går, på Gåsvassfjellet i sør.
Utsikt nordvestover mot bl.a. Langskardnasen, Kvitfjellet, Stavassdalen og Eiterådalen.
Toppvarden (1.293 moh) er fullstendig nedsnødd.
På Gåsvassfjellet (1.230 moh.) i sør kan jeg så vidt se min egen skiløype fra i går.
Langskardfjellet i vest.
Nedover gikk det som en drøm! Fra toppen av Storklumpen og ned til Vestersidveien, 1150 meter lenger ned, brukte jeg kun en time (20 min. til sadelen mot Grønfjellet og 45 min. til Skardforsen).
Ned mot Svenningdalen tok jeg av skiene og gikk på føttene. For det første bar snøen svært godt. Dessuten var snøen gjennomhullet av en mengde gamle elgspor nedover, som ville gjort det krevende å manøvrere seg ned på ski. Ellers var det mye dyre- og fuglespor å se i fjellet. Så om lag 35 ryper på turen, hvorav 25 flyvende over meg, øverst i Svenningskardet.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1998.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Etter en herlig skitur til toppen av Gåsvassfjellet på vestsida av Svenningdalen i går, lå alt til rette for nok en topptur – denne gangen til nabofjellet i nord, Storklumpen (1.293 moh). Som i går var forholdene ideelle: sol fra klar himmel, noen få minus og et fast og fint snølag med et tynt dryss laussnø oppå. Hvis jeg klarte å komme meg til topps ville det i såfall bli min fjerde tur dit opp – men den første på ski.
