# 203 • 13. – 16. august 2000

Dag 1 (av 4): Stekenjokkvegen – Vatn 849

I gang

Med en sekk på 24 kg og en totalvekt på 99 kg labbet jeg av gårde med små skritt inn i det magiske Børgefjellet – i år fra Sverige. Jeg startet i T-skjorte og shorts i et lettgått terreng, og jeg hadde det samme antrekket da jeg kom fram. Jetnamsklumpen ruvet inne i dalen, og jeg ble overrasket da jeg plutselig fikk se Kvigtinden fra en høyde.

To av Børgefjells høyeste fjelltopper kommer til syne: Kvigtinden (t.v.) og Jetnamsklumpen.

---

Jeg gikk etter hvert litt nedover mot noe som het Jetnamsstugan på kartet. Der sto det kun et do igjen. Inntil nå hadde jeg fulgt en vardet sti, men herfra var det slutt på denne. Fortsatte den siste biten til vatn 849, øst for Jetnamsvatnet. Ikke lett å finne en god teltplass pga. mange gresstuer, men derimot fantes det en perfekt stein til å tilberede mat på, og sitte og spise på.

Litt mer skyer mot kvelden. Mygga kom også fram. Så seks ryper mens jeg satte opp teltet, og fisken vaket. Fant en gammel teltplugg i gresset. Det var en god del folk å se denne flotte sommerdagen, allerede fra start. Også fra teltplassen så jeg folk. Fire personer i to telt hadde slått leir vel en km lenger inn i dalen.

---

Dag 2 (av 4): Vatn 849 – Jetnamsvatnet

Frontalangrep fra øst!

Jeg drøyde lenge før jeg startet, og rakk å bli sulten igjen. Allerede mens jeg satt på den flate steinen og spiste frokost så jeg de fire personene i den andre teltleiren komme gående på den andre sida av vatnet.

Mitt første leirsted er ved vatn 849, så vidt inne i Norge.

---

Jeg tok omsider fatt på turen videre innover dalen. Gikk litt opp i høyden for å unngå å gå rett gjennom teltleiren til “naboene” mine, før jeg skrådde nedover mot Jetnamsvatnet. Langs den østlige delen av dette vatnet var det også folk å se, men merkelig nok så jeg ingen langs de midtre og vestre delene av Jetnamsvatnet, med unntak av ei rype!

Jetnamsvatnet (850 moh) strekker seg mange km vestover.

---

Et av målene for årets Børgefjelltur er å bestige Nord-Trøndelags høyeste fjelltopp – Jetnamsklumpen (1513 moh).

---

Jeg slo opp teltet på ei fin lita strand langt vest i vatnet. Mens jeg satt og drakk kaffe på en morenehaug like ved teltet, så jeg at det kom en voldsom front sigende fra Sverige. Sipmekfjellet ble innhyllet i skyer, og noen minutter etterpå skjedde det samme med Jetnamsklumpen. Fronten førte med seg betydelig vind og bølgeaktivitet. Knotten og mygga forsvant på kjøpet. Været bedret seg noe etter ei stund, og toppene kom til syne igjen. Men det varme været var borte.

Jeg finner meg en idyllisk teltplass utpå et lie nes.

---

Overraskende nok fant jeg et par tre tørre vedkubber, som dugde godt til et lite kveldsbål på stranda. Tok så vidt inn svensk radio. Jeg la merke til at det var et veldig steinete landskap videre vestover.

---

Dag 3 (av 4):

Vrange værguder

Regn! Sto opp til et forferdelig trist vær. Et massivt skydekke hang over alle fjelltoppene, og det regnet. Etter at jeg hadde spist frokost sov jeg fire timer til, men det var ingen forandring da jeg våknet igjen.

Det hadde blitt ganske kaldt, og jeg hadde dessuten problemer med å få rettet teltet ordentlig opp pga. en konstant vind fra øst. Bare en sjelden gang løyet det.

Denne dagen lå jeg for det meste inne i teltet og leste. I halv seks-tida ble jeg likevel så lei av å bare være inne i teltet at jeg tok meg en tur. Gikk bort til elveoset lengst vest i Jetnamsvatnet gjennom en utrolig steinørken. Var søkkvåt da jeg kom tilbake igjen. Så seks ryper. I løpet av kvelden snudde vinden slik at den kom ned gjennom dalen i stedet for fra øst.

---

Dag 4 (av 4): Jetnamsvatnet – Stekenjokkvegen

Nok er nok!

Jetnamsvatnet hadde flommet opp i løpet av natta. Ettersom været fortsatt var dårlig, tok jeg fatt på tilbaketuren. De to første dagsetappene tok jeg nå i ett jafs. Jeg ble litt i tvil om jeg gjorde det rette da jeg pakket sammen og begynte å gå, fordi været så ut til å bedre seg, og både nedbør og vind hadde opphørt. Men ikke lenge etter at jeg hadde begynt å gå så jeg at det kom inn mer skyer fra vest som la seg over fjellene. Da var jeg ikke lenger i tvil.

Jetnamsvatnet har flommet opp i løpet av natta, og været er fortsatt like trøstesløst.

---

Så to personer som sto og fisket på et nes på sørsida av vatnet. Møtte også to som kom gående på nordsida. Hadde litt problemer med en flomstor bekk like ved riksgrensen, og det var uunngåelig å bli våt på føttene.

Navigerte litt feil den siste biten, men hadde likevel ingen problemer med å finne bilen. Årets Børgefjelltur ble kortvarig og kontrastfull – fra sol og varme til vind og regn.