# 254 • 12. – 18. august 2003

Dag 1 (av 7): Simskardet – Vestre Måsskardvatnet

Av gårde

Endelig tilbake i det magiske Børgefjellet etter tre års fravær. Det var med en sitrende spenning og stor forventning at jeg la av gårde langs stien innover Simskardet, etter å ha blitt kjørt dit av pappa. I bortimot ei uke skulle jeg ha tilhold i nasjonalparken, og ba om å bli hentet neste mandag kl 18:00.

Totalvekta var 110 kg, hvorav sekken veide 24 kg og skoene 2 kg. Omtrent ti minutter etter at jeg hadde begynt å gå langs stien traff jeg ei dame med hund. Dette skulle vise seg å bli det eneste mennesket jeg så på hele turen!

Jeg gikk brua over Golverskardelva, og innover Biseggskardet. I dette skardet var det en god del myr, og et sted “forsvant” plutselig den ene foten ned i myra, helt til knes. Som en ren reflekshandling tok jeg meg for i bakken med den handa som jeg holdt teleskopfiskestanga med. Hørte en knekkelyd i fiskestanga, uten at jeg kunne se at den var skadet. Det ble for øvrig litt moltespising oppover skardet.

Det ble mer og mer skyer utover ettermiddagen, et vær som skulle vare helt fram til siste dag. I øvre del av Biseggskardet, og på vei inn i Måsskarddalen, ble lufta fylt av yr. Jeg så to regnbuer, og la merke til at den ene hadde omvendt fargespekter. Jeg tror det er dette som kalles en sekundær regnbue.

Endelig tilbake i det magiske Børgefjellet. Her har jeg kommet inn i Måsskarddalen.

---

I åttetida kom jeg fram til vestre Måsskardvatnet, og fant en fin teltplass på nordsida. Vatnet var usedvanlig grunt, og det bød på problemer bare å fylle opp kaffekjelen med vann!

Seint på kveld skulle jeg ut og gjøre opp ild, og jeg hadde tatt med meg en type tennbriketter som jeg ikke hadde prøvd ut på forhånd. Det var både skuffende og overraskende da jeg oppdaget at de rett og slett ikke ville ta fyr!

Første overnatting blir ved vestre Måsskardvatnet. Biseggen i bakgrunnen.

---

Dag 2 (av 7): Vestre Måsskardvatnet – Austre Måsskardvatnet

Konge på haugen

Jeg drøyde det til godt utpå ettermiddagen før jeg brøt leir og bega meg videre østover Måsskarddalen til austre Måsskardvatnet, der hovedleiren skulle være. Det var overskyet men ellers fint da jeg startet. Hele dagen lekte de høyeste fjellene gjemsel, og det relativt lave skydekket vekselvis dekket og avdekket fjelltoppene. Men noe nedbør ble det heldigvis ikke. Kvigtinden kom til syne over fjellranden i sør, midtveis inne i dalen, og langt der framme tronet Rainsklumpen.

Landskapet i Måsskarddalen er flatt og lettgått, om enn noe steinete. Rainesklumpen viser seg i øst.

---

Kvigtinden (1699 moh) og søndre Måsskardfjellet (1536 moh) på sørsida av dalen.

---

Austre Måsskardvatnet ligger foran mine føtter.

---

Framme ved austre Måsskardvatnet var jeg litt i tvil om hvor jeg burde sette opp teltet, men jeg så en fin morenehaug på nordøstsida av vatnet, der jeg ville forsøke å sette det opp. Det viste seg å være et ypperlig sted.

Jeg ble vitne til fire rein som gikk på rekke og rad i lia ovenfor teltet. Utsikten jeg hadde vestover Måsskarddalen var flott! Rett nedenfor haugen bredte Måsskardvatnet seg en drøy km. På sørsida av dalen hadde jeg søndre Måsskardfjellet og på nordsida nordre Måsskardfjellet. I enden av dalen så jeg mot Biseggen og Rørskardtinden. Det var som om dalen var innrammet av fjell.

Jeg finner meg en flott teltplass oppå en haug, med utsyn vestover Måsskarddalen. Her kan jeg være konge på haugen i dagesvis!

---

Gikk en liten tur opp mot vannskillet i øst, og fikk da fritt utsyn østover nasjonalparken. Jeg ble overrasket over å finne vierkratt i en høyde av ca 950 moh, og jeg tok med litt tørrved til et kveldsbål.

Mørket senket seg, og det lille bålet knitret og spraket og lyste opp i augustmørket. På sørsida av vatnet kunne jeg fornemme et lite lys (sannsynligvis en lommelykt). På en måte var det litt betryggende å vite at det også befant seg andre folk i Måsskarddalen. Selv om det var overskyet og mørkt var det likevel stemningsfullt, og brandyen kom etter hvert fram.

---

Dag 3 (av 7): Austre Måsskardvatnet

Vake og væte

I natt kom drittværet! Hadde knapt lagt meg i soveposen før jeg hørte regndråper på teltduken. Det ble dessuten mer vindfullt og adskillig kjøligere. Først i sju-tida fikk jeg ordentlig blund på øynene, da det ble stille. Heldigvis var plasseringen av teltet gunstig. I og med at det blåste fra øst ble jeg liggende i le for den verste vinden – dette til tross for at teltet tilsynelatende sto utsatt til, oppå en morenehaug. Det lille vindtrekket som likevel var merkbart fikk dessuten teltet til å bule den “riktige” veien.

Utover dagen så den forverrede værsituasjonen ut til å vedvare, men det ble aldri kraftig regn. Bare yr og duskregn som kom i form av byger. Skydekket hang langt ned i fjellsidene, og midt på dagen nesten helt ned mot vatnet. Imidlertid bedret været seg noe mot kveld.

Dagen ble brukt til lesing, kartstudier og til å gå små turer. Av alle ting var det Nordlands Trompet av Petter Dass som var lektyren. Jeg bestemte meg dessuten for at neste års Børgefjelltur skulle gå til Gaukaren, med start fra Namsvatnet.

Et massivt skydekke med yr og blest preger min tredje dag i Børgefjellet.

---

Utpå ettermiddagen gikk jeg ut og forberedet fiskestanga. Jeg tok med meg stanga langs østsida av vatnet, og ville prøve noen kast for å teste fisken i Måsskardvatnet. Men allerede på det andre kastet knakk fiskestanga rett av, og jeg sto bare med håndtaket igjen! Noen sekunder ble jeg bare stående og måpe. Det var i det hele tatt en temmelig absurd situasjon med et komikkens skjær over seg. Sannsynligvis hadde det blitt en alvorlig brist i fiskestanga da jeg falt i Biseggskardet den første dagen, uten at jeg da var i stand til å avdekke skaden. Vel, vel – da ble det visst ikke noe fiske på årets Børgefjelltur.

Det sto ei reingjeterhytte ved vatnet, ca 500 m sør for telthaugen. Ruslet en tur bort til denne for å ta den nærmere i øyesyn. Jeg var overbevist om at den var låst, men overraskende nok var døra ulåst! Tok en titt inn, og fant standarden helt kurant. Det lå reinskinn på ei seng. Parafinlampe var det også her. Ovnen og pipa var imidlertid forseglet. Jeg tenkte som så, at hvis været skulle bli for ille, så ville jeg søke ly i denne hytta.

Teltet hadde blitt noe vindskeivt, og måtte strammes opp. Ettersom jeg manglet plugger til to av bardunene måtte jeg bruke store steiner, noe som fungerte helt fint. Hadde tatt med meg noen vedskier fra et lite brensellager som var å finne under en stor kampestein i nærheten av hytta. Jeg spikket fliser, og fikk til et anstendig bål utpå kvelden, til tross for yr og blest.

Før jeg la meg ned for å sove tredde jeg fotenden av soveposen inn i en søppelsekk, for å unngå at den skulle bli våt. Fjelljoen var mitt eneste selskap i dag.

---

Dag 4 (av 7): Austre Måsskardvatnet

I ly og le

Våknet med at jeg hadde vondt i halsen, men det gikk heldigvis over. Lå ei stund og lyttet til duskregnet på teltduken, og bestemte meg for at dersom regnet ikke snart stoppet så ville jeg flytte sakene mine til hytta og ha tilhold der. Men det varte ikke lenge før det sluttet å regne, og jeg gjorde ikke noe mer med saken.

I tolvtida tok jeg fatt på en tur rundt vatnet. Det var betraktelig mer vind da jeg kom ut av le. Usedvanlig mange kiler og bukter på vestsida av vatnet som jeg måtte rundt. Fant fullmodne molter, og jeg klarte ikke å dy meg. Måtte ta noen munnfuller! Den sørøstlige bukta hadde ei fin sandstrand. La også merke til et “mini-delta”, dannet av en bekk som rant ut i vatnet.

Dagens “prosjekt” er bl.a. å gå en tur rundt vatnet.

---

Skydekket begynte for alvor å lette utover ettermiddagen. Først dukket Biseggen og Rørskardtinden opp igjen i vest. Seinere fikk jeg til og med sett toppen av 1500-metringen søndre Måsskardfjellet.

Gikk en tur mot toppen av Glimehtje (1066 moh), ovenfor teltplassen. Utsikt mot bl.a Tiplingan, Reinfjella og store Børgefjell. Fant en mengde tørrkvist på bakken, ikke så langt unna teltet. Lite dyreliv å se, men jeg var vitne til to ender som landet elegant på vatnet, dukket og kom opp igjen. Så dessuten et par ryper. På kvelden laget jeg som vanlig et lite bål, og drakk opp resten av brandyen.

Det er bestandig trivelig å avslutte dagen med et lite kveldsbål.

---

Dag 5 (av 7): Kvigtindmassivet

Friske fraspark

Været så svært så lovende ut da jeg sto opp, noe som muliggjorde topptur. Hadde egentlig mest lyst til å prøve meg på det 1536 m høye Måsskardfjellet, men jeg syntes det virket i bratteste laget fra Måsskarddalssida. Dessuten så jeg at det var mange flog oppe i fjellsida. Dermed framstod den nærmeste fjelltoppen i sør, som egentlig er en nordlig rygg av Kvigtindmassivet, som det mest aktuelle turmålet.

Været ser lovende ut den femte dagen, og det er på tide med en topptur. Søndre Måsskardfjellet er en av kandidatene.

---

Jeg gikk langs sørsida av austre Måsskardvatnet, og videre oppover et skard øst for søndre Måsskardfjellet. Så at det skyet over i vest, og at skyene var på vei østover. Dermed gikk jeg med raske skritt oppover mot toppen.

Det varte ikke lenge før skyene begynte å dekke til Måsskardfjellet. Deretter var turen kommet til Kvigtinden, som framsto ganske dramatisk, før den ble tildekket. Til slutt nådde skyene meg og “min” topp. Forunderlig nok varte tåkevandringen bare noen få minutter, før det igjen ble god sikt. Like etter kom Kvigtinden fram igjen. Lenger vest derimot hadde skyene festet grepet.

Børgefjells dronning er i ferd med å lette på sløret.

---

Kvigtinden, på grensen mellom Hattfjelldal og Grane, er Helgelands høyeste fjelltopp om vi ser bort fra Okstindan.

---

Jeg ble ikke lenge på toppen (1394 moh) ettersom det blåste friskt. Ingen varde var å se på selve toppen, selv om det var bygget et par små varder lenger ned på fjellryggen. Ryggen deride så sørover, og jeg kom etter hvert i le, og kunne sette meg ned.

Jeg kom nå inn i en vegetasjonsløs steinørken. Øverst besto den av blokkhav, som var krevende å ta seg fram i, men det ble snart lettere å gå. Utrolig nok fant jeg vierkratt i ca. 1150 meters høyde! Fant molte lenger ned, og måtte selvsagt ta meg et par store munnfuller. Jeg så dessuten en knøttliten men meget vakker blomst. Den hadde fem kronblader med en intens blåfarge. Antall ryper observert var seks.

Austre Måsskardvatnet sett fra “oven”. I bakgrunnen en flik av Børgefjells største vatn, Simskardvatnet.

---

Det var tydelig at vinden hadde snudd. Nede ved teltet igjen slo bølgene mot land. Langt i vest hang skyene tungt nedover fjellsidene, mens det i øst var mye blå himmel å se.

Jeg fikk til et bra bål som brant i godt og vel 45 minutter denne kvelden. Månen (2/3 full) så sitt snitt til å innfinne seg ved midnatt. En av planetene viste seg dessuten i sørøst. En time seinere dekket atter en gang skyene nattehimmelen.

---

Dag 6 (av 7): Austre Måsskardvatnet – Simskardvatnet / Nordre Måsskardfjellet

Med friskt mot

Dagen var kommet da jeg måtte videre. Jeg pakket sakene og tok farvel med telthaugen som jeg hadde hatt som leirplass i nesten fire døgn. Ferden gikk først nordover, langs østsida av tjønn 959 og ned mot Simskardvatnet. Jeg fulgte så den steinete stranda av vatnet vestover til ei fin lita bukt.

Simskardvatnet. Her skal den siste natta tilbringes.

---

Satte opp teltet, før jeg med friskt mot vendte nesen mot toppen av nordre Måsskardfjellet (1350 moh). Det gikk fort oppover. Fjellet var temmelig knausete, spesielt den siste biten opp mot toppen, noe som medførte at jeg måtte gå en del sikksakk. Dette er nok ikke noe vanlig fjell å bestige, i motsetning til f.eks Kvigtinden. Men selv synes jeg det er vel så spennende å bestige de mer anonyme fjellene som sjelden får besøk. På toppen var det en knøttliten varde. Antydning til skyer som kom og gikk. Jeg kunne se alle mine tre teltplasser på denne turen, der jeg satt.

Etter at storsekken er parkert og teltet satt opp, tar jeg sikte på å bestige nordre Måsskardfjellet (1350 moh.).

---

På vei nedover tok jeg det mer med ro. Også i dag ble det litt moltespising. Allerede på vei mot Simskardvatnet hadde jeg forsynt meg godt av “fjellets gull”. Nedover Måsskardfjellet ble det mer gullgraving. Har vel aldri tidligere opplevd å finne fullmoden molte over 1000 moh! Vel nede igjen hadde trekken fra vest spaknet adskillig. Vatnet lå rolig, og det ble etter hvert klar himmel.

Som ei snegle bærer jeg huset mitt på ryggen, og kan slå meg til hvor jeg vil. Det gir meg en stor følelse av frihet.

---

Jeg laget meg en kopp solbærtoddy, og litt etter var middagen, bestående av bolognesegryte, serveringsklar. Måltidet ble avsluttet med kaffe og firkløversjokolade. Etter å ha skiftet til tørt undertøy krøp jeg god og mett ned i soveposen. 22 ryper fikk jeg sett i dag. Månen kom også i kveld fram og hilste på meg en stakket stund.

---

Dag 7 (av 7): Simskardvatnet – Simskardet

Snipp, snapp, snute – så var fjelleventyret ute

I dag kom godværet! Ettersom jeg ikke sovnet før på morgenkvisten, var jeg redd for at jeg rett og slett skulle forsove meg. Jeg hadde jo en avtale om henting i ettermiddag, og det var langt å gå. Men jeg våknet i passe tid.

Brøt leir og gikk i gang med turens lengste etappe. Det var et berglendt landskap å ta seg gjennom, helt fra Simskardvatnet og langt ned i Simskardet. I tillegg var det mange bekker å forsere. Heldigvis var de nakne bergene tørre, slik at det gikk greit å gå på dem.

Været ble bare finere og finere. Langt i vest så jeg Breidvasstinden og Mosvasstinden klart og tydelig. Som vanlig ble det noe moltespising også i dag.

Den siste dagen i fjellet byr på et praktfullt vær, og nedover Simskardet har jeg utsikt mot fjerne fjell i vest.

---

Jeg fortsatte ufortrødent over myrer og gjennom skog, helt til jeg oppdaget at jeg hadde gått for langt i forhold til brua over Golverskardelva. Vurderte et kort øyeblikk å gå oppover mot brua igjen, men bestemte meg i stedet for å vasse over elva. Jeg bet tennene sammen og gikk ut i. Vatnet nådde meg til over knærne. Kjente at straumen tok godt, men jeg kom meg velberget og helskinnet over. I løpet av en halvtime var buksa tørr igjen!

Med surklende sko kom jeg fram til parkeringsplassen i Simskardet, der pappa satt og ventet som avtalt. Totalvekta etter turen var 102 kg. Både sekken og kroppen hadde kvittet seg med tre kg i løpet av turen. Snipp, snapp, snute – så var Børgefjelleventyret ute!